7,5 km sprint kvinner

Sprinten for kvinnene i skiskyting er en veldig åpen øvelse, kanskje har den aldri vært mer åpen enn i år. Vi har en av gullkandidatene i Tiril Eckhoff. Skyter hun fullt, blir jeg overrasket om det ikke blir medalje, men det er noe hun ikke har gjort veldig ofte. Marte Olsbu har en liten sjanse på medalje med et maksløp, og det har også Synnøve Solemdal, men det er nok ikke veldig sansynlig.

Det finnes mange utenlandske favoritter og de største er nok Dahlmeier og Herrmann fra Tyskland, Domracheva fra Hviterussland, Mäkarainen fra Finland, Wierer fra Italia, Kuzmina fra Solvakia og Braisaz fra Frankrike.

Mitt tips er: 1. Tiril Eckhoff, 2. Kuzmina, 3. Dahlmeier

15 km skiathlon

Da er OL så smått i gang. I morgen kommer norges første medaljemuligheter. Det starter med 15 km skiathlon for damer hvor alle våre 4 deltakere er medaljekandidater. Marit Bjørgen, Heidi Weng, Ingvil Flugstad Østberg er klare gullkandidater, mens Ragnhild Haga er en liten outsider, men har vist tidligere i sesongen at hun er god nok for medalje.

De sterkeste utenlandske utfordrerne er Charlotte Kalla, Krista Pärmakoski, Jessica Diggins, Teresa Stadlober og Nathalie von Siebenthal. Kalla er kanskje den største gullkandidaten sammen med Bjørgen om hun har den samme formen som tidligere i år. Det er lenge siden denne øvelsen har vært like spennende som den er i år. Det blir spennende å se om noen er så sterke at de kan gå ifra, noe som har vært vanlig tidligere med Bjørgen og Johaug i kanonform.

Mitt tips til medaljene er: 1. Kalla, 2. Bjørgen, 3 Diggins.

Uppdrag granskning- Om bloddoping i langrennssporten

Da har Uppdrag Granskning igjen sluppet en dopingdokumentar rett før et mesterskap, men har de noe nytt og revolusjonerende å komme med? Nei. Det har de desverre ikke. De kommer opp med en hel del gammelt nytt og selvfølgeligheter. Det eneste som var interessant i programmet var intervjuet med den Sveitsiske legen, og det er der de burde lagt mer fokus. Hadde de klart å finne beviser på hvilke utøvere som hadde brukt denne legen ville de kommet opp med noe spennende. I stedet fokuserer de på "unormale" blodverdier som de har fått fra FIS. Hvis de er så unormale som Uppdrag granskning skal ha det til, ville FIS fått WADA til å etterforske disse utøverne for så å kunne ta de for doping, noe de ikke har klart. Derfor er ikke dette noe å snakke om. Det at de unormalt høye blodverdiene finnes når det er mesterskap er helt naturlig. Det er da utøverne skal ha en formtopp, og fomtopping innen utholdenhetsidretter handler om å få høye blodverdier. Det er f.eks. derfor de trener i høyden. Jeg sier ikke med dette at ingen av de mistenkte utøverne har brukt doping, men at man ikke kan beskylde noen for doping kun med bakgrunn i en høy verdi. Derfor har igjen Uppdrag Granskning kommet med en helt uinteressant dokumentar på et tidspunkt som skal gi dem selv mer oppmerksomhet enn det de fortjener.

IOC i trøbbel

Det ser nå ut som IOC må gjøre retrett i utestengelsen av Russland fra årets OL i Pyongchang. CAS har frikjent 28 av russerene som har blitt utestengt av IOC, deriblant alle de mannlige skiløperne som dermed også beholder sine medaljer fra OL i Sotchi 2014. Det betyr blant annet at Martin Johnsrud Sundby er tilbake på 4. plass på OL-5mila i Sotchi.

Hva som skjer videre er veldig spennende da det er få dager igjen til årets OL starter. Utøverne som har vært utestengt har ikke hatt muligheter til å forberede seg optimalt til dette OL, men det blir spennende å se om de kommer til å stille til start.

Det jeg synes er bra, er at utøvere nå ikke kan bli utestengt uten en positiv dopingprøve. IOC har basert sine avgjørelser på vitneutsaget til varsleren Grigorij Rodtsjenkov,  mens CAS mener som meg at det alene ikke er nok bevis på individ-nivå. Ingen av de 28 russerne har testet positivt på doping. Det kan ikke være slik at man skal måtte bevise sin uskyld uten at man har avlagt en positiv prøve. Det blir etter min mening helt feil.

At det har foregått snusk i russisk idrett er det vel liten tvil om, men jeg mener likevel at om utøvere skal utestenges må det foreligge en positiv dopingprøve, ellers har idrettsutøvere ingen rettssikkerhet. I tilfeller som dette må det finnes en måte å sanksjonere et land på uten at det går ut over enkelte utøvere uten positive prøver. Hvis disse utøverne var dopet under OL i Sotchi burde de også ha vært dette tidligere i sesongen, for ihvertfall langrennsløperne gikk fort stort sett gjennom hele sesongen. At utøverne ikke blir tatt under tester i hjemlandet hvor de selv styrer testingen er en ting, men at de da ikke blir tatt når de testes på World Cup i utlandet må stå på antidopingmyndighetene sin regning. Da har de rett og slett for dårlige systemer.

Men hva skjer nå med Ustjugov, Sjipulin og en del flere som ikke har vært blant de som er involvert i CAS-saken, men som heller ikke har blitt invitert til OL. Hvis de utøverne som IOC mener det er sterke indisier på at var dopet under lekene i Sotchi nå må få delta i Pyongchang, bør vel i alle fall de andre få delta.

Det blir noen spennende dager framover for å se hva IOC nå gjør.

Merkelig distanseuttak til OL

Da har Norges Skiforbund gjort de første distanseuttakene for herrelangrennsløperne til årets OL. Der har de etter min mening gjort noen merkelige valg.

Jeg kan begynne med det jeg er enig i først og det er sprintuttaket. Der var det neppe mye tvil. Klæbo er en klar gullkanditat, mens alle de tre andre (Brandsdal, Iversen og Golberg) er medaljekandidter på en maks dag.

Hvis vi går over til Skiathlonøvelsen er jeg mer uenig i laguttaket. At Klæbo og Sundby skal gå er det ingen tvil om. Begge er medaljekandidater og også gullkandidater i ulike løpsscenarioer. Holund og Krüger gikk bra på denne øvelsen i WC på Lillehammer i år med 3. og 4. plass, men jeg mener likevel ikke disse er medaljekandidater på denne distansen i OL. Begge har for dårlig avslutningferdigheter og er ikke gode nok til å gå ifra tidligere. Derimot er de begge medaljekanditater på 15 fri senere i mesterskapet og jeg mener det burde fokusert 100 % på dette i stedet for å maksimere sine muligheter der. De er begge aktuelle for stafetten også i tillegg til at Holund er medaljekandidat på 5-mila.

Jeg mener i stedet Krogh burde fått muligheten på skiathlonøvelsen i OL. Han har ikke vært i form tidligere i år, men siden han ble tatt ut i OL-troppen regner jeg med de har kontroll på formen hans og da er han et sterkere kort på skiathlon en både Holund og Krüger. Det er han med bakgrunn i sine sterke avslutningsegenskaper. Det samme kan sies om Iversen som jeg også ville hatt inn på det laget, selv om han er et mye mer usikkert kort. Dyrhaug kunne også vært et alternativ, men han ser jeg som uten medaljesjanse på både skiathlon og på 15 fri. Han bør fokusere 100 % på 5-mila som går i klassisk og hvor han er en klar medaljekandidat.

Ellers bør stafettlagene tas ut med bakgrunn i hvilke løpere som er i form under mesterskapet. Klæbo er nok klar på begge stafetten. Det samme er nok Martin på den lange stafetten, mens de resterende plassene er mer åpne enn på lenge. På sprintstafetten vill jeg nok valgt Krogh (om han er i form) evt Iversen som makker til Klæbo. Jeg er redd Brandsdal kan få det tøft utover og det vil være en risiko og bruke. På den lange stafetten er det veldig åpent og mange kandidater, så der må vi nesnte bare vente å se hvem som er i form.

Konvertering av 700c til 650b (sykkel)

Har hatt et prosjekt gående hvor jeg prøver å lage en optimal "grusracer" og har nå prøvd meg på å konvertere en 700c (tradisjonell størrelse på racerdekk) sykkel til en 650b (hjulstørrelse som brukes på 27,5" terrengsykler) sykkel.

Jeg tok utgangspunkt i en gammel Merida 4000 Albontech ramme fra tidlig 90-tall. Det er en ramme med aluminium hovedtriangel og gafler av stål.

Fordelen med å konvertere fra 700c til 650b er at man får plass til dekk med større volum i en landeveissykkel, mens man oppretholder omtrent lik geometri siden omkretsen på dekket blir omtrent lik som et smalt racerdekk. Dekk med større volum gir økt komfort siden du får mer luft mellom deg og underlaget. Det er noe man er ute etter på en sykkel som skal kunne kjøres på grusveier. I dag finnes det få landeveissykler eller "grusracere" med denne hjulstørrelsen. Den eneste jeg vet om er Cannondale Slate.

Likvel finnes det mange som har konvertert gamle landeveissykler til 650b sykler. Det finnes flere sider som beskriver hvordan man går fram og tar opp ulike fordeler og ulemper ved en slik ombygging. Et par sidere kan ses her: http://ridinggravel.com/components/wheel-comparison-650b-vs-700c/ og her: http://www.bikeman.com/bikeman-blogs/650blog/1771-650b-conversion-guidlines

Det viktigste man trenger å være oppmerksomme på er at man trenger "extra long drop" bremser og sjekke at det er nok klaring mellom kjedestagene (da dette ofte er det mest kritiske stedet). Det kan også være litt vrient å finne 650b felger med landeveisnav og som er tilpasset felgbrems. Ellers trengs det ikke noen andre spesial deler.

Dette ble resultatet av min ombygging og sykkelen ligger ute til salgs på finn: https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=91110275&fks=91110275

Forbanna byfolk!!

Må si meg enig med "Lothepus" som mener byfolk er helt ubrukelige! Hva er det med byfolk? For andre gang på en måned har jeg blitt frastjålet sykkellyktene mine. Den første gangen ble riktignok bare lykta foran tatt i et videoovervåket parkeringshus. Hva skal de som tok lykta med den? Den er ikke verdt mer enn batteriene som sitter i. Det er lyktsett fra Clas Ohlson http://www.clasohlson.com/no/LED-sykkelbelysning-/31-5470?showRatings=true til 70 kr. Når jeg kom ned til sykkelen min i dag tidlig for å sykle til jobb var de borte igjen. Denne gangen var til og med festet skrudd av og fjernet. Det vil si at de som har gjort det har hatt med seg verktøy og det utelukker kanskje pøbelstreker fra ungdom. Dessuten stod sykkelen i en låst fellesgarasje under en boligblokk, noe som gjør at bare folk med nøkler har tilgang.

Jeg skjønner virkelig ikke vitsen. Det er minimal egenverdi for den som tar lyktene, men et stort irritasjonsmoment for meg. Hadde de tatt hele sykkelen så hadde jeg skjønt det, for den er da i det minste verdt noe. Nå er det heldigvis blitt så lyst på morgenen at jeg ikke gidder å kjøpe meg nye lykter. Da får byfolket finne noe annet å stjele!

Fjern kroppsøvingskarakteren!

Kroppsøving er et fag som er veldig viktig for samfunnet i dag, fordi befolkningen blir stadig mer stillesittende på fritiden. Kroppen vår er skapt for å være i bevegelse, ikke for å sitte stille. Det finnes så mange stillesittende aktivitetstilbud i dag, derfor spiller kroppsøvingen en viktigere del i de unges fysiske aktivitetstilbud.  Det viktigste med faget etter min mening er at man skal finne seg en aktivitet (gjerne flere) man liker så godt at man ønsker å holde på med det resten av livet, det vil si å skape en livslang bevegelsesglede. Og det er nettopp dette som ifølge fagplanen er hensikten med faget, selv om det ikke virker sånn.

Hvorfor skal dette være en grunn til å fjerne karakteren i faget tenker du kanskje? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er fordi det som er viktig er at du er fysisk aktiv, ikke nødvendigvis hvor flink du er. Derfor ser jeg ikke hensikten med at man skal vurderes i dette faget. Dessuten er hensikten med kroppsøvingsfaget å skape en livslang bevegelsesglede, og med vurdering i faget tror jeg det for mange virker stikk motsatt at man til enhver tid skal bli vurdert på det man gjør i timene. Noen blir mer nervøse og vegrer seg for å prøve nye ting fordi de ikke vil vise at de ikke mestrer aktiviteten og dermed risikerer en dårligere karakter. Uten vurdering tror jeg flere hadde vært mer åpne for å prøve nye aktiviteter fordi det hadde blitt mindre skummelt. De flinkeste i faget, de som elsker det meste av fysisk aktivitet og som kanskje driver med idrett også på fritiden, har ikke noe problem med faget slik det er i dag, men disse er det ikke noen fare med heller. Disse elevene vil være aktive hele livet uansett. Det er den gruppen elever som er redde for kroppsøving og som har mange dårlige opplevelser med faget som er viktige å nå med tanke på et folkehelseperspektiv. For disse elevene tror jeg hverdagen ville blitt mye bedre om kroppsøvingsfaget hadde vært uten karakter.

En annen viktig grunn til at karakteren burde fjernes er fordi det nok er det faget som vurderes mest ulikt i den norske skolen. Hva som skal legges til grunn har endret seg opp igjennom årene. Per nå skal ferdigheter, innsats og kunnskap legges til grunn, men det står ikke noe om hvor mye de skal telle hver. Det som står klart er at man skal ta utgangspunkt i elevens forutsetninger (slik at alle i utgangspunktet kan få 6), og at det ikke er lov å sette karakterer basert på testresultater. Av egne erfaringer og gjennom andres undersøkelser viser det seg at det er veldig stor forskjell på hvordan det vurderes på ulike skoler. Det finnes fortsatt skoler i Norge som kun setter karakterer basert på testresultater, noe de ikke har lov til, men gjør likevel. Om dette er pga. manglende kunnskap eller fordi det er enkelt er uvisst. Andre skoler legger igjen nesten bare vekt på innsats, mens andre skoler ligger midt i mellom. For enkelte elever vil det være helt avgjørende hvilken skole de går på. Det er klart at en elev med dårlig ferdigheter vil få en veldig dårlig karakter om eleven går på en skole hvor karakteren settes kun basert på tester, mens den samme eleven vil kunne få en god karakter på en skole hvor det hovedsakelig er innsatsen som legges til grunn. Hvis en elev får 2 eller 3 på en skole og den samme eleven hadde fått 5 på en annen så vil dette være veldig urettferdig. Dessuten teller kroppsøvingskarakteren like mye som alle de andre når det skal søkes til høyere utdanning.

En tredje grunn for å fjerne karakteren i kroppsøving er at undersøkelser har vist at elevene uansett ikke forstår hvorfor de får den karakteren de får, ei heller hva som ligger til grunn for den. Det tyder på at kompetansemålene og vurderingspraksisen er for diffus. Det skal sies at selv om elevene ikke forstår hvorfor de får den karakteren de får, synes flertallet at karakteren de får er riktig. Hvordan de kommer fram til det kan man jo lure på. Kanskje det kommer av at de sammenligner med klassekameratene sine og sånn sett synes det er rettferdig? Hadde det syntes det samme om de hadde sammenlignet med elever fra andre skoler med en helt ulik vurderingspraksis?

Jeg synes i hvert fall det er på tide å ta en debatt rundt kroppsøvingsfaget i skolen. Jeg synes karakteren skal fjernes og at faget skal styres mer etter det som er hensikten med faget, nettopp å skape en livslang bevegelsesglede. Med dagens 10% regel vil det være vanskelig nok for mange å få bestått faget selv uten karakter, men det ville vært mindre skummelt å møte opp.

Johaug-saken

At Therese Johaug har havnet i en fortvilet situasjon er det ingen tvil om. Det er en trist sak at en utøver som ikke har hatt til hensikt å dope seg blir tatt for doping. Likevel synes jeg det blir feil å legge all skyld over på legen. Det er klart at han aldri burde gitt Therese Trofodermin med det forbudte stoffet Clostebol. At han ikke har klart å koble Clostebol med doping er for meg uforståelig. Det at pakken også var merket med doping gjør det enda verre, men likevel mener jeg Therese har ansvaret for det hun putter i seg. Grunnen til at jeg mener det ikke holder å spørre legen (som ga henne salven) om det er greit å bruke, er fordi han aldri ville gitt henne noe han mente var forbudt. Jeg mener sånn sett det er det samme hvem man har fått praparatet fra. Det bør alltid sjekkes med en annen kilde enn den man fikk preparatet fra. Det hadde tatt 2 min å sjekke på internett.

Normalt sett trenger man kanskje ikke å sjekke det man får fra legen fordi man som regel for preparater legene er vant til å bruke og som de har med fra Norge. Ofte har man fått de samme preaparatene mange ganger og da trenger man så klart ikke å sjekke. I dette tilfellet handler det om et preparat som ble kjøpt inn i Italia som de ikke pleier å bruke. Et praparat hverken legen eller utøver var kjent med i særlig grad fra før. I slike tilfeller mener jeg det bør sjekkes med en ekstra kilde, nettopp for å være sikker, siden man som utøver står med det objektive ansvaret.

Jeg synes derfor den foreslåtte straffen på 14 mnd virker grei. Det står i stil med lignende saker, og det er en ganske mild straff med tanke på at man kan risikere 4 års utestengelse når man blir tatt for bruk av et anabolt steroid. Med 14 mnd straff vil Therese ha en mulighet til å kvalifisere seg til OL neste år, noe jeg håper hun gjør. Jeg føler meg i grunn ganske sikker på at Therese kommer til å reise hjem fra det OL'et med minst 1 gull i bagasjen.

Fraværsgrensa i skolen

Tanken bak fraværsgrensa er nok god, men den har flere ulemper enn fordeler.

Det positive er at det har redusert det udokumenterte fraværet. Da mener sikkert mange at det har fungert. Vel, det er jeg uenig i fordi det har ført til flere ulemper både for elever og lærere.

For det første gir den elevene en dobbel straff. Mye udokumentert fravær har alltid gitt nedsatt ordenskarakter, noe jeg mener er helt riktig, men nå skal det i tillegg også straffes ved at elevene heller ikke skal få fagkarakter. Det synes ikke jeg er riktig.  Du kan fortsatt være flink i et fag selv om du har mye udokumentert fravær. Derfor bør dette være to adskilte ting.

Ta kroppsøving som et eksempel, siden jeg er kroppsøvingslærer. Det er et to timers fag, noe som fører til at elevene veldig raskt vil nå 10% grensa. Det er vel ca 2. ganger borte per termin, og det er lite. Det i seg selv kan man kanskje si at ikke er noe problem, men det som gjør det spesielt er at i kroppsøving blir elevene vurdert på det de gjør i timene (stort sett). Det vil si at en elev som såvidt har gått over 10% fravær hvor alt er udokumentert ikke skal få karakter i faget, mens en som kanskje har vært borte 30% hvor alt er dokumentert skal få karakter. Vurderingsgrunnlaget vil i dette tilfellet være bedre på den eleven som ikke skal få karakter enn på den eleven som skal få karakter. Det blir etter min mening helt feil. Den nye regelen fratar læreren muligheten til å sette karakterer på elever man kan ha et vurderingsgrunnlag på fordi regelen er så rigid. Dette er synd.

Jeg har tatt over noen klasser fra nyttår i kroppsøving hvor det er elever som allerede er over 10% fravær for hele året og som dermed ikke skal få en karakter, selv om jeg ikke har noe mer vurderingsgrunnlag på de andre elevene. Hvilke incentiver har da disse elevene for å møte opp i det hele tatt i 2. termin. Karakter skal de ikke ha uansett. Jeg er redd dette på sikt vil kunne føre til større "drop out" enn tidligere . Nå er det ikke sånn at jeg mener alle skal få vurdering uansett fravær, men jeg mener læreren skal få gjøre den skjønnsmessige vurderingen framfor et helt rigid system.

Det er positivt om elevene er mer tilstede på skole og skulker mindre, men ikke på bekostning av at flere elever får IV i fag. Hvis fraværsregelen hadde blitt endret til å kun gjelde ordenskarakteren synes jeg det hadde vært bra. Der har det tidligere vært mye skjønn på når noen skal få nedsatt karakter i orden. Den kunne godt vært rigid og lik for hele landet, men vær så snill å fjern den doble straffen!

Må barn kjøres til skolen i 2017?

Sitter og ser ut av vinduet. Det er mandag morgen og veien utenfor, som går opp til nye Brandbu barneskole, er full av biler i skytteltrafikk med barn som skal på skolen. Skolen har oppfordret foreldrene til å slippe barna av på en parkeringsplass i sentrum hvor det går nytt og fint fortau hele veien opp til skolen. Distansen er kanskje 400m og det er noe alle klarer å gå. Foreldrene kjører kanskje barne sine for å være snille, men jeg tror de heller gjør barna en bjørnetjeneste. For det første har alle godt av å gå litt, for det andre tror jeg barna vil klare å konsentrere seg bedre på skolen om de starter dagen med litt frisk luft. Kropp og hode får også muligheten til å våkne skikkelig.

Mange av disse voksne er sikkert rivende opptatt av miljø, men tenk hvilken miljøbesparelse vi hadde hatt om ingen brukte bil mer enn det som er høyst nødvendig. Det er ikke nødvendig å kjøre barna helt inn døra på skolen, kjøre til jobb om man bor innenfor rimelig avstand eller kjøre til butikken om man bor 400m unna, eller kjøre barna på trening.Bruk beina, eller sykkelen mer og bilen mindre når dette er mulig. Da blir både helsa og miljøet bedre. Det det handler om er å bli mer bevisst på sine egne valg. Tenk deg om en gang til før du setter deg i bilen og kjører. Må du ta bilen for å gjøre det du har tenkt, eller gjør du det kun pga gammel vane.  Det enkle er ofte det beste!

SM sprint 2011

Da var SM sprint 2011 gjenomført. Det gikk i år på Gotland. Nytt av året var at kvalifiseringen og finalen gikk på to ulike dager, samt at det var innført b,c,d og e finaler slik at all fikk løpe en finale.

Kvalifiseringen gikk på utsiden av ringmuren rundt Visby, mens finalene gikk inni ringmuren, altså i gamlebyen. Kvalifiseringen var ganske kjedelig, og ga lite veivalgsmuligheter, men jeg klarte likevel å gjøre en skikkelig postbom på første post som jeg tapte 15-20 sek på. Jeg hadde ellers 2 små ussikkerheter underveis som jeg tapte ca 5-10 sek på hver. I mål var jeg da ca 2.53 bak vinneren av mitt heat som ga meg en 20. plass. Det var bare de 8 beste fra hvert heat som gikk til A-finaler, så jeg endte opp i en C finale.

Jeg må si meg mektig imponert over nivået i Sverige om man sammenligner med Norge. De beste i Norge og Sverige er nok like gode. (Det kunnne man se hva at Norges beste sprinter Øystein Kvaal Østerbø ble nr 4 i SM bare noen sek bak vinneren)men bredden er jo mye større i Sverige. Om man så på resultatene fra sprinten i Norgescupen som gikk på lørdag hadde man vært ca nr 35 om man var 3 min etter vinneren, (Det var riktignok ca 1 min lenger vinnertid der) mens man da i Sverige var ca nr 100. Det er en stor forskjell.

Jeg var godt fornøyd med mitt løp, men pga av mye skadeproblemer og derav for dårlig trening, så løper jeg rett og slett for sakte. I finalen gjorde jeg et nytt godt løp.  Hadde kanskje et dårlig veivalg og en liten nøling et sted som kostet kanskje 10 sek, elllers reint. Det ga meg en 30. plass i C- finalen, men det skilte bare 1 min opp til topp 10 i C finalen. Finale løypene var skikkelig sprintløyper med veivalgsmuligheter skiftendene terreng mellom park og by. Det var skikkelig gøy å løpe inne i gamlebyen, og jeg kommer nok gjerne tilbake til Gotland.

Portugal "O" Meeting

Etter to dager med trening ble det 4 dager med konkurranser under årets Portugal "O" Meeting. Jeg valgte å bare løpe konkurransene samt gå noen av de andre øktene, mens de andre løp både konkurransene og treningene så de fikk 2 økter per dag under konkurransedagene også.

Løp 1 var langdistanse og jeg løp i H21A for å spare beina litt. Vi hadde 10,4 km og jeg gjorde et helt ok løp. Gjorde noen mindre feil underveis, men fullførte et helt greit løp og ble nr 11.

Løp 2 var mellomdistanse og jeg løp da i H21E. Jeg gjorde en gedigen miss til 2. post og tapte ca 6 min der. Det ble noen små feil etter det også, så minst 8 min bom ble det og det er alt for mye på en mellomdistanse.

Løp 3 var også en mellomdistanse og det var innlagt WRE. Det var dette løpet jeg satset mest på, men det gikk desverre ikke spesielt bra her heller. Jeg drøyde kjempe missen en post fra dagen før, og la igjen ca 4 min på 3. post og med to halv store misser senere i løpet også på 18. og tredje siste, så ble det et ganske dårlig resultat med 45. plass og drøyt 700 ranking poeng.

Løp 4 var en langdistanse og jeg var tilbake i H21A og gjorde nok mitt beste tekniske løp der nede. Ingen store misser, men noen små ble det. Tok det ganske rolig, så det kan ha vært en av grunnene. Løypa var 11,9 km og første halvdel var veldig kjedelig. Da var det bare løping over lange åpne sletter, mens siste halvdel var mer spennende. Det ble en 7. plass i klassa denne dagen.

Treningssamling i Portugal

Da var man på treningssamling i Portugal med OK Kåre. Er med som leder og bussjafør. Det var en lang reise. Vi dro kl 0600 fra Falun og var framme på hotellet kl 20.30 lokal tid eller 21.30 svensk tid. Det var totalt 8 timer busskjøring og 4 timer fly. Vi klarte også å kjøre igjennom den dyreste bommen jeg noen gang har sett. 43€ for en passering var

i grunn nok.

I dag har vi hatt 2 økter. Dagen begynte med en postplukk og på ettermiddagen ble det en langdistanse. Siden jeg har vært skadet i drøyt et år nå så har jeg ikke tenkt å løpe alle treningene, men prøvde meg på begge i dag. Grunnen til det var at første økt gikk ganske bra. Kjente svært lite smerte og håpet det skulle vedvare på andre økt også. Det gjorde det desverre ikke og jeg fikk litt vondt på økt to og valgte å korte ned denne ganske mye. Så heretter blir det nok bare en økt per dag. Kommer til å legge ut kart fra treningene og konkurransene daglig og under følger kartene fra dagens to økter.

Dag to av samlinga bestod av 2 sprintøkter på formiddagen. En bysprint og en skogsprint. Bysprinten gikk bra. Hadde bare et dårlig veivalg til siste post. På skogsprinten hadde jeg en stor bom på andre post og en liten på tredje post. Etter det løp jeg bra.

25Manna

På lørdag gikk sesongens siste konkurranse for meg av stabelen. Det var 25Manna kavlen utenfor Stockholm. Dette er en stafett hvor det først er 2 single etapper, før det er 5 etapper hvor det løper 4 på hver, før det igjen er 3 single etapper. Det er da fjerde mann inn på 7. etappe som veksler med 23. etappe løperen. Derfor er det viktig at de fire som løper 7. etappe kommer inn til veksling så likt som mulig. Så det er svært viktig å komponere laget riktig. Jeg løp 7. etappe som var 4km, og jeg gikk ut sist av oss fire som løp den etappen for laget. Jeg løp et helt ok løp. Jeg løp litt skjevt til første og ble litt usikker på hvor jeg var og tapte nok 2 min på det. Etter det hadde jeg bare 30 sek bom på 3. post, ellers gikk det bra. Terrenget i år var ganske vanskelig, og det var nok en god del bomming. Jeg brukte 26.45 på 4 km og var nr 56 av ca 350 på min gafling.



Nå er sesongen min ferdig da jeg har slitt med en vond akilles siden august. De neste to ukene skal brukes på jobbing, og avslapping før jeg begynner oppkjøringa til en ny sesong. Skal prøve ut å trene mye styrketrening i høst og vinter for å se om det kan hjelpe på alle skadeproblemene jeg har hatt. Planen er å være klar til natt SM og sprint SM på Gotland i midten av april, og så håper jeg å komme med på 10mila laget til OK Kåre.

Årets dårligste løp!!

I helgen løp jeg DM mellomdistanse  i Dalarna, og det ble ingen suksess. Det ble, "by far" sesongens dårligste løp. Det begynte allerede til første post, og det bare fortsatte. Store bommer ble det på 1, 3 og 6 og da hadde jeg tapt ca 14 min. Da var motivasjonen relativt lav og jeg lunta bare igjennom resten av løypa. Legger ved løypa til skrekk og advarsel. Det værste med hele løpet var å bli slått av læreren min, så nå vil jeg ikke komme til å få fri for å dra på samlinger framover :P

DM medel 2010

Limburg 3 days

Sommeren i år har stort sett blitt brukt til jobbing. Det vil si 7 uker på Solar Norge AS på masterdata. Det har derfor blitt litt mindre trening enn vanlig, men mer penger i kassa. Jeg pleier å skaffe meg et nytt orienteringsland hvert år, og i år valgte jeg å ta en helg i Belgia for å delta i Limburg 3 days.

Terrenget så fint ut på bilder og jeg gledet meg til å løpe i fint terreng. Det gikk fort over da jeg kom dit. Sikten var stort sett veldig god, men det var fryktelig mye undervegetasjon og da spesielt noe torne lignende busker. Det gjorde at det var vondt og snublete å løpe rett på, så det ble dermed mye stiløping. Det var ikke formen min helt klar for pga lite trening denne sommeren.

Orienteringen var stort sett grei alle dager, men det ble litt bom pga av det var vanskelig å holde retningen i alle tornebuskene, samt at karttegneren ikke var helt konsekvent med fargevalget. Jeg kom meg igjennom 3 løp, men desverre med for mye bom i forhold til hvor lett det egentlig var, og for lav fart pga for dårlig form.

Jeg trodde også Belgia var relativt flatt, men arrangørene hadde klart å finne et par gamle slagghauger hvor de la masse poster, og det er noe av det bratteste jeg har vært borti, men gøy var det likevel.

O-festivalen sprint og stafett.

Endelig fikk jeg til et bra løp denne sesongen. Sprinten under o-festivalen gikk bra for min del, og pga av en liten arrangørtabbe fikk jeg ekstra mye oppmerksomhet. Det var gøy. Det som skjedde var at alle de tidlig startende startet ett min for tidlig og fikk dermed ett min for god tid. Jeg tok ledelsen da jeg kom til i mål, noe som var riktig siden alle de som starta før meg også starta for tidlig, men jeg beholdt ledelsen alt for lenge. Live resultatene viste at jeg var nr 9 når alle løperne var i mål noe som måtte være feil, og det var det. Når tidene ble korrigert endte jeg på en 26. plass som jeg også er svært godt fornøyd med, og som er min beste plassering i en eliteklasse noen gang.

Jeg gjennomførte løpet bra, men nølte litt ut og inn av 1. post og tapte litt på veivalget til 2. post, samt litt nøling før 8. post. Ellers var det et bra løp som jeg er veldig godt fornøyd med. Syns løypene var lagt i et perfekt sprintterreng hvor det ble stilt høye krav til det å ligge på forskudd med orienteringen for å finne de beste veivalgene, mens man i etterkant ikke kunne være sikker på om man hadde valgt rett. Det er sånn sprintløyper skal være.Resultater
Sprint

Jeg kom litt dårlig ut på dagens stafett. Det var pga at 11 post lå på streken til 1. post og jeg trodde dermed 11. post var min første og jeg stoppa der og begynnte å lete etter den en stund før jeg forstad at jeg ikke skull ha den nå, og løp videre. Da var jeg plutselig nesten bakerst i feltet, og fikk en jobb å gjøre. Jeg løp dermed mye mitt eget løp og det gikk vel brukbart. Syns ikke jeg hadde helt flyten, men hadde nok bare et par minutter bom. Resultatene har enda ikke kommet, men jeg tror jeg var 5-6 min bak tet og at jeg var inne blant de 20 beste, og det er helt greit. Nå skal jeg prøve å bli frisk så jeg blir klar til neste helgs norgescup.
Stafett

Jukola 2010

Da har jeg fått et nytt o-land på lista mi, da jeg i helga var i Finland for å løpe Jukola. Jeg har som sagt aldri tidligere vært i Finland for å løpe orientering, og så fram til å prøve meg i de tusen sjøers land. I år gikk Jukola en times kjøring nord for Helsinki, i et tungt og vanskelig terreng. De stipulerte tidene lå på 7 min per km, noe som er svært uvanlig for Jukola hvor de ofte løper under 5 per km.

Herrestafetten bestod i år av 1556 fullførende herrelag, og sannsynligvis noen flere ved start. Vi startet som nr 824 og stod dermed langt bak i køen. Det gjorde at vi måtte velge en litt dristig taktikk. Vi bestemte at første etappe løperen vår skulle løpe alt han var god for til startpost for å komme langt fram i køen. Da er det lett å bli litt stressa og mistet litt fokus på orienteringa. Det var det som skjedde og vi missa dermed 10 min på 1. post. Da ble vi liggende bak alle gubbe lagene og tapte mye tid i det tette terrenget hvor det var vanskelig å passere. Samtidig ble det flere store bommer og vi vekslet desverre hele 35 min bak tet etter første etappe mot 5 min på 10mila med samme løper. Dette medførte at vi var såvidt inne blant de 500 etter første etappe, og ikke helt den starten vi hadde håpet. Vi ble hele tiden hengende etter og ingen av løperne gjorde noen gode løp og vi endte til slutt på 180. plass som var langt bak målet om en toppp 100 plassering.

Forhåpentligvis får vi en bedre startposisjon neste år slik at vi kan være med lengre fremme hele veien uten å stresse. Da blir det lettere å få en god plassering som laget har kapasitet til etter en 58. plass i 10mila tidligere i år.

Mitt eget løp startet bra, hvor jeg løp inn Nydalen og Erlend Slokvik. Han holdt en fart jeg fint klarte å holde følge med, men desverre hadde vi ikke samme gafling og jeg måtte dermed orientere selv hele veien. Jeg løp ganske bra til litt over halveis, men jeg bommet på 5 av de 6 siste postene og det er for dårlig. Slokvik leverte et bra løp og hadde 23. beste etappetid, og det viser at jeg kunne vært i nærheten av det jeg og med bedre o-teknikk så det er bare å plukke poster igjennom sommern.Jeg endte som nr 139 på min etappe med ca 10 min bom.

Neste år skal vi prestere bedre alle sammen.

Jukola2010

Da var sesongen i gang

Da har orienteringssesongen i Sverige vært i gang en god stund. For min del startet den under Svartnatta fredag 19. april. Det var en nattstafett med to løpere på laget. OK Kåre stilte med 3 lag og jeg løp første etappe for mitt lag. Det gikk som det pleier å gå når jeg løper natt. Det ble mye bom. Det gikk riktignok ganske greit i starten hvor jeg lå med i en klynge, men litt etter halvveis ble jeg med inn i feil gafling og etter det ble jeg ensam. Da ble det mye bom.
Svartnatta

Dagen etter løp jeg en mellomdistanse i Kolmården, og den gikk like dårlig. Mye småbomming og formen var dårlig.

Søndag 21. april skulle jeg løpt Kolmårdskavlen, men vår beste løper måtte bryte på første etappe etter store magesmerter. De andre på laget valgte å løpe öppen, mens jeg lot være å løpe for å ikke risikere nye skader da jeg endelig kjennes bra ut i beina.
Kolmårdsdubeln medel

Helga etter bar det ned til samme området når vi skulle løpe Stigtomtakavlen. Det er en stafett som består av 3 nattetapper, med påfølgende jaktstart dagen etter. Vi lå langt framme etter første etappe, og vi løp oss opp på begynnnelsen av 2. etappe helt til vår løper mista lyset. Vi måtte løpe 10 poster uten lys, før han fikk tak i en ny lykt. Likevel tapte vi ikke alt for mye og vi lå godt an etter nattetappene.
Stigtomtakavlen

Jeg skulle løpe den første dagetappen som var ugaflet, og jeg hadde et par gode lag som gikk ut rett foran meg. De kjørte jeg inn med en gang, for så å legge meg i rygg på dem. Jeg kjente ganske fort at det gikk for fort, og måtte slippe halveis på etappen. Da var jeg sliten både fysisk og psykisk og gjorde flere feil derfra og inn. Nok et dårlig løp.

Helga etter var det 10mila, men pga av mine dårlige prestasjoner før denne sesongen kom jeg ikke på laget. OK Kåre gjorde riktig nok en strålende innsats og lå på 27. plass etter 4 etapper, og da hadde det bare løpt juniorer. Til slutt endte laget på en 58. plass som er veldig bra, og laget bestod kun av 2 løpere over 21. Det lover godt for de kommende sesongene og da skal jeg være i bedre form så jeg kan få løpe på laget også.

Torsdag 13. mai løp jeg mitt første SM. Da var det SM- sprint i Karlstad. Jeg hadde løpt tre gode sprintøkter på trening og følte at sprint formen var brukbar. Den fysiske formen er fortsatt langt borte, men jeg håpet på å gjøre et godt løp. Det skjedde ikke. Det gikk bra helt til løypa gikk inn i et skogsparti. Der var det svært glatt pga regn og det var vanskelig. Der fikk jeg to 30 sek bommer og det er ikke bra nok i en sprint. Resten av løypa gikk greit, men farten var uansett for lav. Selv uten bom hadde jeg ikke gått videre til finale, men det hadde jeg heller ikke regnet med da det kun var 40 av nesten 150 løpere som kom dit.

Resten av helga løp vi konkurranser i Arvika hvor det var Elitserie. Heller ikke her fikk jeg teknikken til å stemme, så det ble ingen bra resultater. Syns det snart er på tide at o-teknikken løsner også i konkurranser, for det stemmer ganske bra på trening. Men man må kanskje regne med det når man ikke har løpt spesielt mye orientering de siste 3 årene. Håper å holde meg skadefri gjennom denne sesongen, så jeg kan bygge meg skikkelig opp til neste år. Da kan det bli gøy, for jeg vet hva jeg kan om jeg får holde meg skadefri.
Arvika Lang
Arvika mellom