Ski-o på Venabu

I helga gikk sesongens første løp i norgescupen i ski-o. Løpene ble arangert av ol Tønsberg på Venabu.

Lørdag stod to sprintløp på programmmet, hvor det var sammenlagt tiden som telte i norgescupen. Jeg hadde en økt på ski før jeg stilte til start og det kjente jeg godt. I tillegg hadde jeg dårlig flyt på det første løpet.

På det andre løpet hadde jeg bedre flyt, men farten er fortsatt alt for lav. Jeg hadde ikke regnet med at den skulle være noe særlig bedre heller, og jeg går kun ski-o fordi jeg syns det er gøy og det er bra trening for vanlig orientering.

Søndag var det fellesstart mellomdistanse, og jeg ble langt bak med en gang, og der ble jeg værende gjennom hele løpet. O-teknisk gikk det greit i starten, men hadde mye bom og dårlige veivalg på slutten.

Helga endte derfor med 3 nest sisteplasser. Slo kun en sveitser som var enda dårligere enn meg på ski.

Neste løp i Norgescupen i ski-o er på Lygna i jula. Der skal det også være samling arrangert av Team Kvåle

Under ligger resultater og kart fra helgens konkurranser.

Resultater lørdag
Resultater søndag

Hva vil vi med skolen?

Jeg kom over en meget interessant artikkel om skole på VG i dag. Den stammer fra en blogg som er skrevet av Aksel Steinsvåg. Den kan leses her

Jeg har lenge tenkt på å skrive en artikkel om det samme emnet, og ser dette som et bra tiddspunkt.

I alle mulige underssøkelser de senere år har Norge levert svært dårlige resultater. Dette til tross for at Norge bruker mer penger på skole enn alle andre land. Er da løsningen å bruke enda mer penger? Får vi en bedre skole av det? Kanskje, men jeg tror vi kan få en bra skole med de ressursene som allerede er tilgjengelig.

Det har kommet forslag om at det må bli flere lærere, bedre lønn, lenger lærerutdanning osv. Jeg tror i hvertfall ikke det blir flere lærere av å øke utdanningaa til 5 år. Med 5 års utdannelse velger mange en helt annen karrierevei hvor de uansett vil få mye bedre betalt. Hvis det ønskes flere lærere i skolen og da spesielt i barneskolen tror jeg heller man burde gå andre veien. Mange finner kanskje ikke ut at de ønsker å bli lærere før de er godt voksne, og da frister det kanskje ikke å begynne på en 4 eller 5 årig utdannelse. De har familie og har kanskje ikke råd til å studere så lenge. Jeg tror Norge går glipp av mange dyktige lærere pga dette. Man kan riktignok ta en ppu utdanning, men hvis man ikke har de riktige fagene vil man ikke bli vurdert for en jobb i grunnskolen, selv om de fleste ikke vil hatt store faglige problemer med å undervise der.

Det som er viktig for en lærer er å kunne lære bort det man kan. Det vil si at det er pedagogikken som er den viktige delen, og da spesielt i barneskolen. De fleste voksne personer som har fulllført videregåendeskole i Norge med brukbare karakterer vil ha mer enn nok faglig kompetanse for å kunne undervise i barneskolen. Det mange ikke har, er evnen til å lære fra seg det man kan. Det hjelper ikke da mange lange fagstudier av diverse slag, hvis man ikke klarer å lære fra seg dette. Da ville jeg heller hatt en lærer som kunne vesentlig mindre, men som var særedeles flink til å lære fra seg kunnskapen. Det jeg prøver å komme fram til her, er at det burde vært en type lærerutdanning som gikk på kunsten å lære bort, med mer praksis og også observasjon og refleksjon av lærere i arbeid. Alle mennesker lærer på ulike måter, og det er derfor viktig å lære seg forskjellige verktøy som kan brukes i en klassesitusajon med mange ulike elever.

En annen ting jeg har lurt på med norsk skole, er hvem den er lagd for? skolen skal være for alle sies det. Det vil si at læreren må tilpasse opplegget sitt til alle som går i en klasse. Det kan være inntil 30 elever i en klasse, og hvordan skal det være mulig for en lærer å lage et tilpasset opplegg for hver enkelt elev? For meg virker dette svært vanskelig om ikke umulig. Hva blir da ofte løsningen? Det blir å lage en middelvei. Det vil si at man lager et opplegg som passer for de som ligger midt på treet. Det blir for vanskelig for de svakeste og for lett og kjedelig for de flinkeste. Det vil igjen kunne føre til at disse elevene vil lage uro i klassen. Er det dette vi ønsker? Skape en skole kun for de som er midt på treet?

Jeg har tenkt mye på hvordan dette kan løses, og jeg har kommet fram til at jeg syns skolen burde vært delt inn i 7 grupper basert på faglig nivå i stedet for etter alder. Mennesker utvikler seg i forskjellig hastighet, og dermed sier ikke alderen noe om hvor langt en person har kommet i sin utvikling. Derfor ville det være mer naturlig å dele ut i fra faglig nivå. Mange vil da si at vi skaper mobbing og tapere. Det er jeg uenig i. Blir man mindre taper hvis man går sammen med de som er like gamle som seg, og ikke forstår noen ting? Jeg tror ikke det. Hvis man får utvikle seg med noen som er på samme nivå som seg selv vil man lærer raskere (Lev Vygotskij), samtidig vil det bli mye lettere for læreren å legge opp et opplegg siden spriket blir mindre. Og hva er viktigst av å ikke skape tapere, eller å skape vinnere? Og en som er dårlig i en ting er sannsynligvis god i noe annet. Alle er gode på noe, så det gjelder bare å finne ut hva. Jeg har vært med å prøvd det her i skolen når jeg har jobbet som vikar, men da kun i kroppsøving. Resultatet ble at de som vanligvis var veldig lite aktive i gym timene, ble mye mer aktive når de var på en gruppe hvor alle var på et mer likt nivå. Det syns jeg var svært interessant og jeg er helt sikker på at det er overførbart til andre fag. Man blir mye tryggere i en situasjon når man føler mestring, og det vil man gjøre når det opplegget man får er tilpasset det nivået man er på.

Ved å bygge opp skolen på denne måten har jeg en følelse av at problemene skolene har med uro også ville blitt bedre. I mange klasser i dag er det ofte de svake, som sliter med at ting er for vanskelige og de flinke, som kjeder seg som lager uro. Dette gjør de ofte for å få oppmerksomhet, som en måte å hevde seg på. Uroen er i hovedsak grunnen til at norske elever lærer mindre enn andre. Når man har funnet ut at 1/3 av timene blir brukt til å få ro i klassen forstår man jo at man lærer mindre enn man skal. Løsningen er ikke da å ha flere timer på skolen, det vil bare gjøre elevene mer slitne og leie som vil føre til enda mer uro. Jeg tror som sagt løsningen her ligger i dele klassene etter ferdighetsnivå vil hjelpe på dette problemet, samt en viktig ting til. Kanskje den viktigste. MER FYSISK AKTIVITET!!!

Det er mange forskningsresultater som viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring. Derfor mener jeg at hvis det skal komme flere timer i skolen burde det være kroppsøving. Da vil man få en bedre effekt av de timene man allerede har. Sånn det har blitt i vårt samfunn i dag, mener jeg det burde bli mye mer kroppsøving i skolen. Det med bakgrunn i at dagens barn og unge er mye mindre ute og leker utenom skolen enn det de var før tida. Det er et og kommer til å bli et stort problem i fremtiden. Mennesker er skapt for å være i bevegelse, ikke for å sitte stille. Uten fysisk aktivitet fra man er barn vil mange få trøbbel med å klare å jobbe etter fylte 40 år.

Hvordan skal så dette bygges opp? Jeg mener den ene dobble kroppsøvingstimen som er i dag bør bestå, hvor man skal igjennom alle typer for fysisk aktivitet i løpet av et år. Fra dans og turn, til fotball, orientering og friidrett for å nevne noe. Samtidig burde det være aktiviter daglig hvor man kan få velge selv fra en liste hva man ønsker å gjøre. For jeg mener det ikke er riktig å tvinge noen til å gå tur hvis de f.eks heller vil spille fotball og sannsynligvis får en mye bedre økt av det enn av å gå den turen man da ikke er motivert for. For det er svært viktig å ha glede av den aktiviteten man driver med for å fortsette når man blir eldre, at man ikke setter seg ned når man er ferdig på vgs.

En siste ting som er et problem i skolen i dag er at lærerne må gjøre så fryktelig mye mer enn å være lærer. Det har blitt så mye papirarbeid, med midtveisvurderinger og evalueringer i hytt og vær. La heller lærerne få gjøre det de utdannet til, lære bort sitt/ sine fag til elvene. Hvis de hadde fått bedre tid til å forberede seg til undervisningen i stedet for å gjøre alt mulig annet papirarbeid ville også resultatet muligens blitt bedre.

Konklussjonen min blir da:
1. Nivåbasert klasseinndeling
2. Mer fysisk aktivtet
3. Gjør det lettere for voksne å bli lærere i barneskolen
4. La lærerene få være lærere og ikke papirarbeidere

Helg med tester

Da har jeg vært hjemme i Norge noen dager. Dagene har bestått av bare harde treningsøkter med blant annet 2 tester, en sykkel-o økt og en spenst/hurtighetsøkt.

Fredag begynte med test en. Det er min terrengtest i Dæhlenmoen som er ca 1600m i luftlinje og stammer fra en tomannsstafett som Øyvind Sørlie lagde for noen år siden. Min tidligere rekord var på 7.55, satt i desember 2007. Denne gang ble det 8.09 som bare er 14 sek bak rekorden. Det er jeg svært godt fornøyd med, siden jeg vet at formen er helt elendig for tida. Kart over runden følger under.



Lørdag var det klart for sykkel-o på Hønefoss hvor ski-o landslaget hadde åpen samling i helga. Jeg starta føørst kl 9.00. Jeg fikk en svært dårlig start på løpet da jeg sykla mot 11. post i stedet for 1. post. Det ble et par min ekstra på det. Når jeg endelig kom dit 1. posten skulle være, var det ingen post å se. Jeg leita rundt en god stund uten å finne den. Jeg bestemte meg for at posten måtte være borte, så jeg kjørte videre. 100m lenger ned hang posten , og det viste seg at den hadde blitt flytta i løpet av natta (i hvertfall i følge arrangøren). Etter den dårlige starten ble jeg stressa da jeg visste jeg hadde dårlig tid siden jeg skulle skifte til vinterdekk på bilen hos Dekk1 kl 12.15. Dermed ble det mye dårlig kjøring på første del av løypa, fram til første kartbytte. Etter det kjørte jeg brukbart, og holdt jevn fart med noen av de bedre ski-o løperene. Tapte litt tid på noen dårlig veivalg, men det må jeg regne med siden jeg har trent svært lite ski-o teknikk eller sykkel-o teknikk. Jeg kjørte på 1.34 og var med det ca 19 min bak Hans Jørgen som vant løpet.Resultater kan ses hos Ski-o.com Kart kommer senere.

Søndag ble brukt til en spenst og hurtighetsøkt, og kroppen kjentes forholdsvis bra ut etter den harde sykkel-o økta dagen før.

Mandag var det klart for min bakketest. Det er en test på 3,5 km med 6,8% gjennomsnitlig stigning. Rekorden her er på 16.14 som ble satt våren 2007. Denne gangen ble tida 17.09. Det vil si 55 sek bak rekorden. Det var faktisk bedre enn jeg frykta, men kjenner at jeg veier for mye og at formen er dårlig. Beina fungerer heldigvis bra nå, så jeg gleder med til en vinter med bra trening nå, og så skal begge rekordene ryke til våren. Bakketesten kan ses her

Da kan vinteren komme!

Da har jeg vært hjemme i Norge noen dager, først og fremst for å skifte til vinterdekk på bilen. Vinterdekken var desverre ikke på alufelg, men det ble faktisk overraskende bra med hjulkapsler fra Biltema.

Som dere kan se på bildene har jeg også skaffet meg navn på bilen. Det er viktig med navn og NORSK flagg når man er norsk, men kjører svensk bil i Sverige. Navneklistremerkene er kjøpt hos Autosign , og de hadde bra priser, god service og rask levering. Jeg har også bestilt noen striper som skal gå over bilen, men de kommer jeg ikke til å feste på før til våren igjen. Fargen kan dere jo bare gjette på.

Bilen er nå klar for vinteren, så da kan bare snøen komme. Jeg trenger snø, så jeg kan få trent på ski fram til NM stafetten i ski-o som går under årets o-treff i Trysil. Vi skal prøve igjen i år, å ta den medaljen vi nesten klarte i fjor. I år er konkurransen riktignok tøffere enn i fjor, så jeg må virkelig skjerpe meg skal vi klare det.

Sjonglering

I det siste kurset vi har begynt på her borte i Sverige som heter Pedagogikk med idrottsinnriktning 1, var en av oppgavene å lære seg å sjonglere. Vi skullle først filme et klipp i starten hvor vi ikke kunne sjonglere, så skulle vi bruke forskjellige metoder og teorier for å lære oss å sjonglere, og så til slutt skulle vi ta et nytt klipp hvor vi har lært å sjonglere. Deretter skulle vi analysere videoene i programmet Dartfish. Vi skal senere ha en muntlig eksamen om dette, hvor vi skal forklare hvordan vi har lært oss og hvilke metoder vi har prøvd.

Her kommer det første klippet:




Som man ser på videoen kunne jeg ikke sjonglere forrige fredag. Det jeg prøvde meg på da var å Bernsteins metode for å fryse av frihetsgrader. Jeg prøvde blant annet å låse albuene inntil kroppen. Jeg prøvde også dynamisk systemteori ved å forandre miljøet. Jeg stilte meg foran en vegg slik at det ble umulig å kaste fremover. Jeg prøvde også å forminske informasjonen ved å kun bruke to baller for en periode. Etterhvert som jeg ble bedre prøvde jeg å gjøre det vanskeligere ved at jeg satte meg på en balanseball. Hensikten med det var at det da ville bli lettere å sjonglere vanlig etterpå.

Resultatet av 6 dagers øving kommer her (det var ganske likt allerede etter 3 dager):





Det ble en helt klar forbedring, og bonusmaterialet ligger på facebook. Der sjonglerer jeg på sykkel, balanseball og med frukt.

25Manna

Da var debuten for min nye svenske klubb OK Kåre unnagjort. Det ble gjort under årets 25Manna som i år gikk litt sør for Stockholm. I utgangspunktet skulle jeg løpe for 2. laget siden jeg ikke har meldt meg inn i klubben enda, men pga et par forfall ble jeg flytta opp på 1. laget. Der var jeg heldig og fikk løpe "pojk-sträckan" som var 7. etappe på 4,8 km.

Jeg åpna løpet bra og hadde bra flyt, men rett etter 7. post fikk jeg grankvist i øyet og fikk store problemer både med å lese kartet og å se underlaget. Usikker på hvor mye jeg tapte derfra og inn, men i hvertfall 3 min, kanskje mer.

Det spilte liten rolle da laget ble disket likevel. En på laget klarte å tømme brikka etter målgang i stedet for å lese den av, og dermed ikke noe resultat. Det var synd, siden vi kom i mål som nr 43 (plassen bak Tyrving) og det beste resultatet for Kåre på mange år.

Men det er desverre sånn som kan hende når det er 25 løpere på et lag.

Neste oppdrag blir å løpe Småandskavlen.

25manna trening med OK Kåre

I dag deltok jeg på min første fellestrening etter at jeg flytta til Sverige. Deltok på OK Kåres 25manna trening. Siden jeg skal løpe for de på 25manna til helgen, tenkte jeg at det var smart å være med på en trening først. Og når jeg i tilegg nesten bor på kartet, rett sør for kartet, slengte jeg meg med.

Det gikk relativt greit. Jeg holdt en jevn fart uten å presse noe som helst. I starten var det mye åpent med langt grass. Det var stort sett lett å finne postene, men det var tungt å løpe. Etterhvert ble det ganske så mørkt så jeg hadde problemer med å lese kartet. Derfor valgte jeg å droppe en liten sløyfe lengst øst på kartet. Tipper jeg løp 6,7 eller 6,8 km på 45 min. Helt greit gjennomført.

Orientering i Irland

Denne helga var jeg i Irland og Nord Irland for å møte noen av løperene jeg skal være trener for det neste året fram til VM i Trondheim. De deltok i SHI som er en lag konkurranse mellom de ulike landene i Storbritannia og Irland. Det var Skottland som vant i år, men både England og Irland stilte uten noen av sine beste løpere.

Jeg fikk også prøve meg i terrenget, og det veldig annerledes fra Skandinavisk terreng. Det var stort sett veldig åpent, men det var veldig vanskelig å løpe. Bakken var full av noe lang bresk eller noe de kalte "heathers" elller noe, samtidig som bakken var full av hull som førte ned i huler under bakken. Jeg syns det derfor var litt skummelt å løpe på disse områdene, for jeg hadde ikke lyst å ende opp under bakken. Derfor brukte jeg mye tid på å se hvor jeg skulle sette beina og ikke så mye tid på å lese kartet. Det ble dermed en god del bomming i det åpne området, mens det i skogen gikk delvis bra. Nølte noe der også, så det ble mye tidstap totalt. Moro var det likevel, og spesielt siden grensa mellom Nord og Sør Irland gikk over kartet. Dermed fikk jeg to nye orienteringssland på et løp.

Kartet ligger under.

Ringerikskarusell og klubbesterskap natt.

Onsdag 16.09 løp jeg avslutningen på årets ringerikskarusell. I år var jeg ikke med å kjempet om sammenlagtseieren som jeg var i fjor, siden jeg ikke hadde deltatt i noen løp tidligere i år. Beina har vært bedre i det siste så jeg bestemte meg for å løpe det siste løpet når jeg var hjemme på ferie likevel.

Åpna pent og forsiktig, og o-teknikken stemte bra. Når de andre bomma litt på 5. post tok jeg igjen Einar Tommelstad og Olav Høgset som var i tet. Lå sammen med de fram til 8. post. På langstrekket til 9. valgte jeg et annet veivalg enn de andre, og det tapte jeg en del på, samtidig som jeg leste feil på vei oppover mot posten. Trodde jeg var på stien lenger øst enn der jeg løp. Dermed ble det en stor bom. Mista dermed flyten og løpet videre gikk så som så..

Tirsdag 22.09 var det klart for klubbmesterskap natt i Hadeland ol. Jeg tok med meg det før jeg reiste tilbake til Falun. Der gikk det også brukbart i starten, helt til 4. post. Mista fullstendig kontroll til 5. og også til 6. post. Derfra og inn gikk det greit.

Det positive fra begge disse løpene er at beina begynner å bli bra igjen, mens det negative er bomminga, men jeg skylder det litt på lite o-teknisk trening pga skader.

Ski-o trening på beina.

I dag løp jeg to av ski-o intervalldragene til Kvåle rundt der vi bor i Falun. Litt uvant å løpe orientering på et ski-o kart, men det gikk bra. Hadde tenkt å løpe rolig, men når jeg får et kart i hendene, så blir fristelsen til å løpe fort litt for stor. Jeg åpna hardt og holdt overraskende brukbar fart på dt første draget, men det andre ble tungt. Kjenner at formen er veldig dårlig, og beina er fortsatt ikke 100%, men de har ikke blitt verre etter den siste ukas løping. Det er i hvertfall positivt.

Jobb for det Irske landslaget.

Da har jeg fått meg jobb som trener. Jeg skal være trener for det irske o-landslaget fram til vm i Trondheim neste sommer. Dette gleder jeg meg veldig til, da det blir en stor utfordring og en spennende erfaring å ta med seg videre.


Under følger link til presentasjonen av meg på blogen til den irske elitegruppa.

Irsk Blog

Falu Gruva

I dag løp jeg o-løp for første gang siden 5. juli. Løp öppen6 i DM for Dalarna i dag. Ikke så mye tidstap, men tapte litt ut og inn av 4. post og løp for høyt ut av 6. post. Ellers var det et greit teknisk løp. Formen derimot var forferdelig, og jeg var helt ferdig når jeg var på 10. post. Det som er positivt er at skaden min ikke kjennes ut til å ha blitt verre etter løpet. Skal likevel ikke løpe spesielt mye framover, men håper å kunne være skikkelig tilbake neste sesong.



Öppen 6 (32) 2980 m
1 Kim André Sveen 99 Hadeland OL 16:04
2 Håkan Eriksson 04 Malungs OK Skogsmårdarna 17:03
3 Andreas Maxén 83 Selånger SOK 17:16
4 Sten-Olof Mattsson 58 Leksands OK 19:46
5 Anna Duvander 73 OK Kåre 20:10
6 Tommy Göransson 69 Karlsbyhedens IK 20:33
7 Charlotte Lindkvist 65 OK Denseln 20:54
8 Fredrik Månsson 68 Lunds OK 21:35
9 Stefan Liljedahl 70 Västerbergslagens OL 21:50
10 Andreas Gustafsson 70 Domnarvets GOIF 22:18
11 Kjell Östberg 63 Karlsbyhedens IK 22:20
12 Reijo Järvi Västerbergslagens OL 22:55
13 Birgitta Hansson 99 OK Kåre 23:15
14 Christian Gerken 99 Bjursås OK 23:27
15 Eleonor Nilsson 99 Domnarvets GOIF 23:43
16 Håkan Eriksson 64 Domnarvets GOIF 23:45
17 Mats Lindqvist 65 Kvarnsvedens GOIF OK 23:47
18 John-Erik Göras 99 OK Kåre 25:34
19 Mathias Andersson Klubblösa OK 25:41
20 Erik Andersson Klubblösa OK 26:38
21 Johan Andersson 99 Klubblösa OK 27:35
22 Johan Kruskopf 70 Korsnäs IF OK 29:09
23 Mats Sjögren Karlsbyhedens IK 30:02
24 David Almetun Lundh 96 Säterbygdens OK 39:15
25 Bo Sundén 99 Karlsbyhedens IK 42:55
26 Eva Leck 55 Gagnefs OK 44:01
27 Anna Andersson 99 Klubblösa OK 49:55
28 Martina Zackrisson 99 Klubblösa OK 49:56
29 Irené Andersson 63 OK Kullingshof 50:02
30 Ulf Lofterud 49 OK Kullingshof 57:12
Karin Gerken 99 Bjursås OK Ej godk.
Ulf Andersson 99 Domnarvets GOIF Ej godk.

Norge- Skottland

Da nærmer det seg dommedag for norges fotballandslag. Onsdag 12. august spiller vi mot Skottland, i noe som er norges aller siste sjanse for å kunne kvalifisere oss for et vm sluttspill i Sør Afrika. I følge Drillo, er sjansen for at vi skal klare å ta oss til vm på 7%. Det vil si at det ikke er helt kjørt riktig enda. Vi må vinne de 3 kampene vi har igjen, samt at de andre resultatene i vår gruppe må gå vår vei. I tillegg er vi avhengig av at en toer i en av de andre gruppene får mindre poeng enn oss. Det høres ut som om vi er sjanseløse, men det er fortsatt en liten mulighet, og er det noen som skal klare å ta oss til et vm, så er det Drillo.


Sjansen for å slå Skottland kan neppe bli bedre enn den er nå. Etter fylleskandalen som rysta Skottene etter tapet for Nederland, har deres beste spiller, Barry Ferguson og Alan McGregor, blitt utestengt fra lanslaget på ubestemt tid. Samtidig er deres gode keeper Craig Gordon ute med skade. Det gir oss gode muligheter.

Drillo har sagt at vi skal gå ut høyt og ta stor risiko. Vi er nødt til å gjøre dette da vi må vinne, mens Skottland ikke har behov for dette. Skotten har gitt uttrykk for at de kommer til å legge seg lavt, og de kommer til å trille mye ball. Dette gir Norge sjansen til mange gunstige brudd, så får vi se om det er nok til å vinne.

Jeg håper og tror at vi vinner mot Skottland, og at vi dermed fortsatt har sjansen til å komme til Sør Afrika.

Trolig starter disse for Norge i morgen:

Keeper: Jon Knudsen
Forsvar: Høgli, Hangeland, Wæhler, Riise
Midtbane: Grindheim, Hoset, Skjeldbred,
Kanter: Gamst Pedersen, Iversen
Spiss: John Carew

Leiebilhelvete!

Den 1. til 6. juli var jeg i Latvia for å løpe orientering. Jeg deltok i Kapa 2009, og jeg hadde sett fram til denne turen siden i vinter. Det viste seg derimot at det ikke skulle bli helt som jeg hadde tenkt.

To dager før avreise fikk jeg denne mailen fra AutoEurope:

Dear Mr. Sveen,
As we don’t have your telephone number we have to sent you this email.
We have checked your reservation and Arrival of your flight, the plain arrives at 22:10, that means
that the location is closed alredy.
We can try with the supplier Thrifty to request an out of open Hours, but there is no guarantee for
that.
Please call us as soon as possible, to finish your booking.

Dette syns jeg var noe i seneste laget, men jeg prøvde å ringe dem flere ganger uten at jeg kom igjennom. Jeg svarte på mailen, og lurte på hva som skjedde. Kom jeg til å få en bil eller ikke? Dagen før avreise fikk jeg endelig tak i dem på telefon, og hu jeg fikk prate med visste jo selvfølgelig ingen ting. Hun ga meg bare beskjed om at jeg måtte fylle inn et skjema så fort som mulig, for at de skulle sende det videre til et annet leiebil selskap som da kanskje kunne utføre en levering utenfor åpningstid. Jeg fikk også beskjed om at jeg skulle få en mail samme dag om det lot seg gjøre eller ikke. Fikk jeg det? Selvfølgelig ikke.

Når jeg satte meg på flyet fra Gardermoen var det med litt ekstra spenning. Ville det stå en bil å vente på meg i Riga?

I ankomsthallen i Riga var det folk hos alle leiebilselskapene, og jeg fant det selskapet som AutoEurope skulle ha bestilt bilen min fra, Autorent. De hadde selvfølgelig ikke mottatt noen bestilling fra AutoEurope og hadde ikke flere ledige biler igjen. Hva gjør jeg da, tenkte jeg? Han skjønte at jeg var desperat og ringte til sjefen sin, og der fikk han beskjed om at det var en som ikke hadde møtt opp tidligere på dagen, og at de hadde igjen en bil likevel. Så da var jeg heldig og fikk meg en bil, og jeg håper han som skulle hatt den ikke kom seinere for da ville det ikke være noen bil der for han.

Det værste med hele greia var at AutoEurope hadde tatt betalt av meg før jeg dro. Det syns jeg er det frekkeste. Hvordan kan et selskap ta forhåndsbetalt for noe de ikke klarer å levere? Så nå blir det en jobb å gjøre for å få tilbake de pengene.

Så jeg vil ikke anbefale noen å leie bil gjennom AutoEurope og jeg kommer i alle fall aldri til å gjøre det igjen. Neste gang blir det å leie fra et seriøst selskap. Jeg vil også rette en stor takk til Autorent som klarte å finne en ledig bil til meg, og den servicen som de ga. Den er på den måten man skal drive et selskap.

Pose Method of Running (PMR)

PMR er utviklet over mange år av Dr. Nicholas Romanov. Han har jobbet som olympisk trener for triatlonlagene til Russland, USA og Storbritannia, og han har etterhvert utviklet Pose teknikker for de fleste idretter. Det gjør at han trener både golf og tennis, uten at han noen gang har spilt det selv. Det han har funnet ut er at de samme prinsippene gjelder for all bevegelse, og at den viktigste krafta på jorda må tas hensyn til. Det er tyngdekraften.

Må vi lære å løpe? I følge de fleste som driver med løping, enten som løpere eller som trenere, trenger vi ikke det. De sier at løping er naturlig, og alle løper forskjellig. Hvis dette hadde vært riktig, hvorfor er da 2 av 3 løpere skadet hvert eneste år? Da vil mange si at de har for dårlig sko eller at de har løpt for mye på hardt underlag. Virker det logisk da? Vi er født uten sko, er vi ikke? Det vil si at vi i utgansgspunktet skal kunne bevege oss uten sko, og at vi ikke trenger «motion control», eller «demping». Hvis vi ser på skadestatestikken fra 70- og 80- tallet, så ser vi at den ikke er forskjellig fra i dag. Man skulle jo tro at med den utviklingen som har vært hos skoprodusentene siden den tida, så skulle det være vesentlig mindre skader i dag. Det er det desverre ikke. Da bør man kanskje se på noe annet enn de ytre faktorene. Man bør kanskje se på måten vi beveger oss på, noe som PMR gjør. Hvorfor skal løping være den eneste idretten hvor teknikk ikke må læres? I svømming, langrenn, fotball, kampsporter mm. så vil alle si at man må trene teknikk, men i løping. Nei, der må man bare løpe så og så mange km i uka, så blir alt bra. Høres ikke dette merkelig ut? Jeg syns det! Og hvis man skal trene teknikk, så må man ha en standard. Uten en standard vil man ikke kunne fjerne eventuelle feil og avvik.

Vi må forstå en ting, og det er at naturen ikke lar oss slippe unna med avvik fra standarden. Naturen vil straffe oss for disse avvikene. Det er dette som da gir oss skader. Ved at vi da i første omgang jobber i mot tyngdekraften når vi løper er den største feilen og som vil straffe oss hardest.

Hvis vi ser på de beste løperne i verden og skal beskrive hvordan de løper, vil vi si noe sånn som at de løper lett, uanstrengt, mykt, og at de flyter bortover uten vertikal bevegelse. Selv om vi kan se dette, er det det samme som at vi kan klare å gjøre det selv? Eller at vi kan lære andre å løpe sånn? Neppe. Det er fordi man ikke vet hvordan bevegelsen starter og hvordan vi skal fortsette den.

Vi fikk faktisk et hint for ca 500 år siden av Leonardo da Vinci som skrev: «Motion is created by the destruction of balance....» Og hvor starter vi i løping? Vi starter i balanse som er utgangspunktet som kalles «pose», og som man ser på bilde øverst. Hva må vi da gjøre for å bli kvitt balansen? Da må vi la kroppen falle framover. Og hvis vi da ikke flytter beina vil vi gå på tryne. Det vil si at det skapes fart uten at vi bruker muskelkraft, fordi vi lar tyngdekraften gjøre den jobben. Vi må da reprodusere det fallet gjentatte ganger, for å løpe. Det som du er avgjørende for hvilken fart vi beveger oss med er vinkelen på fallet vårt, «ground reaction time» og muskel elastisiteten.

Utifra dette synspunktet vil man som løper kun behøve å utføre en kommando, og det er å løfte foten opp under hofta. Da vil man være klar for å falle på nytt, og man fortsetter slik hele veien. Pose- Fall- Pull. Pose er utgangsposisjonen for fallet, så faller man, og så løfter man foten fra bakken og ender i pose igjen.

Dette er motsatt av de fleste løpere gjør og tenker. De fleste tenker på landingen, og det som kalles fraspark eller push off. Det mange ikke tenker på er at det er fysisk umulig å sparke ifra så bevegelsen går horisontalt. Man vil kun flytte kroppen vertikalt med fraspark, og det er fortsatt fallet og tyngdekraften som gjør at du flytter deg horisontalt. Så ved fraspark vil man faktisk hoppe den distansen man tror man løper. Man bruker masse energi på å flytte kroppen vertikalt som er helt bortkasta, siden vi skal flytte hos horisontalt. Samtidig vil dette senke farten, da det tar lenger tid mellom hver gang man er på bakken, og det er kun når vi er på bakken at vi kan skape et fall som flytter oss fremover. Derfor gjelder det å være på bakken så ofte som mulig, men samtidig så kort tid som mulig.

Når man løfter den foten som er på bakken vil den andre foten falle ned på bakken av seg selv pga. tyngdekraften. Hvis man løfter tidsnok vil den andre foten lande der den skal, noe som er rett under hode og hofte, så det blir en rett linje. Da vil man også lande med tyngdepunktet på forfoten og ikke på hælen eller på tå. Kneet skal også være bøyd hele tiden. Men landinga skal man ikke tenke på, for den blir riktig hvis man løfter riktig til riktig tid. Det er når man fokuserer på landingen at det er lett å få skader. Da lander man som regel foran kroppen og dermed jobber i mot tyngdekraften noe som før til skader over tid. Dette er egentlig veldig logisk hvis man tenker seg om. Når man lander foran kroppen, uansett om det er på hælen eller på forfoten, så vil man skape et stem som gir en bremsende effekt. Det er jo ikke noe vi ønsker, for vi ønsker å bevege oss så fort som mulig. Da er det dumt å bremse. Kroppen vil også få enorme belastninger og dette vil da føre til skader over tid. Noen tåler å bevege seg feil lenge, uten å bli skada, mens andre blir skada veldig fort.

Det som er spesielt er at uansett hvordan man løper så vil man passere gjennom det vi kaller «pose». Uansett om man lander på hælen eller man løper på tå, så vil man passere utgangsposisjonen for fallet som kalles «pose». Forskjellen er at i PMR så fjerner man alle bevegelser som er unødvendige for å flytte seg framover.

Ved å klare å bevege seg riktig vil man unngå å få skader, og man vil også gradvis bli kvitt de skadene man måtte ha. Så når man begynner å få vondt eller skader er det på tide å gjøre en endring i måten du beveger deg på. Det er nemlig et tegn på at du gjør noe feil. Prinsippet PMR høres veldig enkelt ut, men det er ikke så enkelt å utføre. Man må trene mye for å få det til perfekt, men det vil også ha en virkning selv om det ikke er helt perfekt. Og det er absolutt verdt det hvis du kan løpe skadefri resten av livet, er det ikke?

Det jeg har skrevet her er en veldig forenkla utgave av the Pose Method of Running og jeg har sikkert glemt noe. Ta gjerne kontakt hvis det er noen som leser dette og som ønsker å vite mer. Jeg hjelper gjerne løpere som har hatt mye skadeproblemer, med å få tilbake gleden ved løping. Jeg er for øyeblikket norges eneste sertifiserte PMR trener. Jeg vet at det helt sikkert finnes mange friidrettstrenere i Norge som er helt uenig i dette, og jeg har ikke tenkt å påtvinge noen dette, men jeg vet at PMR er et verktøy som kan hjelpe mange av de nesten 70% som er skada hvert år.

Kjøp gjerne boka som heter «Pose Method of Running». Jeg har lest alt jeg har kommet over av løpslitteratur, men det var først når jeg leste den boka at ting ble logisk. Jeg har slitt med skader hele livet og vet hvor frustrerende det er.

Det viktigste i PMR er pose- fall- pull, kneet alltid bøyd, lande på forfoten og under kroppen (ikke foran), og la tyngdekraften gjøre jobben.

Bakgrunnen for dette er hentet fra bøkene til Dr. Nicholas Romanov og mine personlige erfaringer etter møter med han. Figurene er henta fra Posetech.com

Ved å klikke på noen av bannerene på min blog vil dere komme til posetech sin hjemmeside med masse nyttig informasjon. Nå også med informasjon om sykling og svømming.

Video av ei som løper Pose

http://www.youtube.com/watch?v=2feAbRoQQCM

Gebreselassie som løper tilnærmet Pose. Han er litt sein. Og Dr. Romanov som løper på is.

http://www.youtube.com/watch?v=sFhoDQbWlk4&feature=related

2008/ 2009

Hei

Det siste året har for min egen del vært ganske så "tråkig". Jeg kan ta det fra begynnelsen:

-Flytta til Jönköping i Sverige for studere en Master i Supply Chain Management. Det ble ikke helt som jeg hadde trodd. Jeg følte meg ensom og når det ikke var mer enn 6 stk. i klassa av 75 som var svenske hjalp ikke akkurat det på, og jeg følte meg enda mer ensom. Samtidig kjente jeg ganske fort at det ikke var dette jeg ville. Derfor dro jeg hjem igjen ganske raskt.
-Begynte på et årsstudium i matte ved HIBU som jeg hadde fått forståelsen av at skulle være for å undervise på barne- og ungdomsskolen, men det var det ikke. Det var for å undervise på vgs. Dette ble jo da alt for vanskelig for meg som ikke hadde hverken 2mx eller 3mx når jeg gikk på vgs selv. Dermed gikk dette so det måtte gå.
-Utover høsten ble jeg igjen blaget av skade. Jeg fikk trøbbel under den ene foten, noe so enda ikke er helt borte.
-I november begynte jeg i et vikariat hos Sparebank1 Gran som kasserer. Dette fant jeg også fort ut at ikke var noe for meg. Det ble alt for kjedelig å sitte på rumpa hele dagen og prate om været med gamle damer. Derfor ble det med en måned der.
-Etter nyttår begynte jeg på et halvårsstudium i skoleretta samfunnsfag som forsåvidt har gått greit. Det eneste problemet med det er at jeg trodde at det skulle ta et halvt år, men det gikk selvfølgelig over to semestre. Derfor er jeg bare ferdig med 15 av 30 stp. Derfor må de siste 15 kombineres med fulltidsstudiet i idrett fra høsten.
-Etter nyttår har jeg også jobbet som vikar ved Grymyr skole. Dette er en skole som har vært utsatt for mye sykdom blant lærerne dette året, noe som har ført til mange vikarer og dårlig struktur for elevene. Det har derfor vært slitsomt å jobbe som vikar.
-Fotskaden min har vært der gjennom hele vinteren, og har ikke blitt borte selv etter behandlinger av diverse typer. Derfor har jeg ikke vært i nærheten av å kunne trene det jeg har hatt lyst til gjennom vinteren, og jeg må fortsatt være forsiktig. Jeg har dermed kun deltatt i 2 konkurranser så langt i år.

Det var litt om det siste året, og her var det mye negativt, men jeg håper det neste året skal bli mye bedre. Selv om skadene har plaget meg i mange år nå, har jeg ingen planer om å gi meg med orientering. Jeg SKAL klare å komme skikkelig tilbake. og jeg vet jeg kan klare det.

Fotballtrener igjen.

I år som i fjor var jeg trener for et skolelag i den kommunale fotballturneringa i Gran kommune. Denne gangen var det ikke Solvang skole jeg var trener for, men det var Grymyrs jentelag. Det var med 9 lag og vi var på forhånd den store favoritten, i hvertfall slik jeg så det. I gruppespilllet møtte vi først Moen, og det endte med en 9-0 seier til Grymyr. Andre kamp var mot skolen i mitt hjerte, Solvang skole. Her dro vi i land en 3-0 seier. Solvang gikk også videre som beste andre lag og vi var så heldig at vi ble trekt mot hverandre i semifinalen. Derfor måtte jeg igjen møte "min skole". Så det var med et litt tungt hjerte at vi slo dem ut etter en 2-0 seier. Da var vi klare for finalen, hvor vi skulle møte Fredheim skole. I starten av kampen var det svært jevnt og vi sleit med å komme til de helt store sjansene. Til slutt klarte vi å få hull på byllen og vi vant finalen 2-0. Dermed klarte vi å gå gjennom turneringen uten å slippe inn mål.

Jeg var i år som i fjor så heldig å ha et kjempe godt lag, samt at jeg hadde en eksepsjonelt god spilller som kunne gjøre det lille ekstra. Dette er alfa og omega for å kunne gå hele veien.

Stjerna fra i fjor har nå skrevet kontrakt med VIF og han er ikke eldre enn 14 år. Han har et unikt talent og kan nå så langt han ønsker selv. Jeg gleder meg til å følge han videre. Stjerna fra i år er ikke langt unna å være på samme nivå blant jentene som han var i fjor. Så hun kan også nå svært langt hvis hun ønsker det selv.

Min statestikk som trener er 9 seire, 0 uavgjort, 0 tap. Ikke mange som kan skilte med det samme, så jeg føler jeg burde blir vurdert som Norges neste landslagstrener. Eller kanskje ikke. Tror de lagene jeg har trent kunne vunnet uansett hvem som hadde hatt ansvaret for dem.