lørdag 10. februar 2018

7,5 km sprint kvinner

Sprinten for kvinnene i skiskyting er en veldig åpen øvelse, kanskje har den aldri vært mer åpen enn i år. Vi har en av gullkandidatene i Tiril Eckhoff. Skyter hun fullt, blir jeg overrasket om det ikke blir medalje, men det er noe hun ikke har gjort veldig ofte. Marte Olsbu har en liten sjanse på medalje med et maksløp, og det har også Synnøve Solemdal, men det er nok ikke veldig sansynlig.

Det finnes mange utenlandske favoritter og de største er nok Dahlmeier og Herrmann fra Tyskland, Domracheva fra Hviterussland, Mäkarainen fra Finland, Wierer fra Italia, Kuzmina fra Solvakia og Braisaz fra Frankrike.

Mitt tips er: 1. Tiril Eckhoff, 2. Kuzmina, 3. Dahlmeier

fredag 9. februar 2018

15 km skiathlon

Da er OL så smått i gang. I morgen kommer norges første medaljemuligheter. Det starter med 15 km skiathlon for damer hvor alle våre 4 deltakere er medaljekandidater. Marit Bjørgen, Heidi Weng, Ingvil Flugstad Østberg er klare gullkandidater, mens Ragnhild Haga er en liten outsider, men har vist tidligere i sesongen at hun er god nok for medalje.

De sterkeste utenlandske utfordrerne er Charlotte Kalla, Krista Pärmakoski, Jessica Diggins, Teresa Stadlober og Nathalie von Siebenthal. Kalla er kanskje den største gullkandidaten sammen med Bjørgen om hun har den samme formen som tidligere i år. Det er lenge siden denne øvelsen har vært like spennende som den er i år. Det blir spennende å se om noen er så sterke at de kan gå ifra, noe som har vært vanlig tidligere med Bjørgen og Johaug i kanonform.

Mitt tips til medaljene er: 1. Kalla, 2. Bjørgen, 3 Diggins.

torsdag 8. februar 2018

Uppdrag granskning- Om bloddoping i langrennssporten

Da har Uppdrag Granskning igjen sluppet en dopingdokumentar rett før et mesterskap, men har de noe nytt og revolusjonerende å komme med? Nei. Det har de desverre ikke. De kommer opp med en hel del gammelt nytt og selvfølgeligheter. Det eneste som var interessant i programmet var intervjuet med den Sveitsiske legen, og det er der de burde lagt mer fokus. Hadde de klart å finne beviser på hvilke utøvere som hadde brukt denne legen ville de kommet opp med noe spennende. I stedet fokuserer de på "unormale" blodverdier som de har fått fra FIS. Hvis de er så unormale som Uppdrag granskning skal ha det til, ville FIS fått WADA til å etterforske disse utøverne for så å kunne ta de for doping, noe de ikke har klart. Derfor er ikke dette noe å snakke om. Det at de unormalt høye blodverdiene finnes når det er mesterskap er helt naturlig. Det er da utøverne skal ha en formtopp, og fomtopping innen utholdenhetsidretter handler om å få høye blodverdier. Det er f.eks. derfor de trener i høyden. Jeg sier ikke med dette at ingen av de mistenkte utøverne har brukt doping, men at man ikke kan beskylde noen for doping kun med bakgrunn i en høy verdi. Derfor har igjen Uppdrag Granskning kommet med en helt uinteressant dokumentar på et tidspunkt som skal gi dem selv mer oppmerksomhet enn det de fortjener.

torsdag 1. februar 2018

IOC i trøbbel

Det ser nå ut som IOC må gjøre retrett i utestengelsen av Russland fra årets OL i Pyongchang. CAS har frikjent 28 av russerene som har blitt utestengt av IOC, deriblant alle de mannlige skiløperne som dermed også beholder sine medaljer fra OL i Sotchi 2014. Det betyr blant annet at Martin Johnsrud Sundby er tilbake på 4. plass på OL-5mila i Sotchi.

Hva som skjer videre er veldig spennende da det er få dager igjen til årets OL starter. Utøverne som har vært utestengt har ikke hatt muligheter til å forberede seg optimalt til dette OL, men det blir spennende å se om de kommer til å stille til start.

Det jeg synes er bra, er at utøvere nå ikke kan bli utestengt uten en positiv dopingprøve. IOC har basert sine avgjørelser på vitneutsaget til varsleren Grigorij Rodtsjenkov,  mens CAS mener som meg at det alene ikke er nok bevis på individ-nivå. Ingen av de 28 russerne har testet positivt på doping. Det kan ikke være slik at man skal måtte bevise sin uskyld uten at man har avlagt en positiv prøve. Det blir etter min mening helt feil.

At det har foregått snusk i russisk idrett er det vel liten tvil om, men jeg mener likevel at om utøvere skal utestenges må det foreligge en positiv dopingprøve, ellers har idrettsutøvere ingen rettssikkerhet. I tilfeller som dette må det finnes en måte å sanksjonere et land på uten at det går ut over enkelte utøvere uten positive prøver. Hvis disse utøverne var dopet under OL i Sotchi burde de også ha vært dette tidligere i sesongen, for ihvertfall langrennsløperne gikk fort stort sett gjennom hele sesongen. At utøverne ikke blir tatt under tester i hjemlandet hvor de selv styrer testingen er en ting, men at de da ikke blir tatt når de testes på World Cup i utlandet må stå på antidopingmyndighetene sin regning. Da har de rett og slett for dårlige systemer.

Men hva skjer nå med Ustjugov, Sjipulin og en del flere som ikke har vært blant de som er involvert i CAS-saken, men som heller ikke har blitt invitert til OL. Hvis de utøverne som IOC mener det er sterke indisier på at var dopet under lekene i Sotchi nå må få delta i Pyongchang, bør vel i alle fall de andre få delta.

Det blir noen spennende dager framover for å se hva IOC nå gjør.

tirsdag 30. januar 2018

Merkelig distanseuttak til OL

Da har Norges Skiforbund gjort de første distanseuttakene for herrelangrennsløperne til årets OL. Der har de etter min mening gjort noen merkelige valg.

Jeg kan begynne med det jeg er enig i først og det er sprintuttaket. Der var det neppe mye tvil. Klæbo er en klar gullkanditat, mens alle de tre andre (Brandsdal, Iversen og Golberg) er medaljekandidter på en maks dag.

Hvis vi går over til Skiathlonøvelsen er jeg mer uenig i laguttaket. At Klæbo og Sundby skal gå er det ingen tvil om. Begge er medaljekandidater og også gullkandidater i ulike løpsscenarioer. Holund og Krüger gikk bra på denne øvelsen i WC på Lillehammer i år med 3. og 4. plass, men jeg mener likevel ikke disse er medaljekandidater på denne distansen i OL. Begge har for dårlig avslutningferdigheter og er ikke gode nok til å gå ifra tidligere. Derimot er de begge medaljekanditater på 15 fri senere i mesterskapet og jeg mener det burde fokusert 100 % på dette i stedet for å maksimere sine muligheter der. De er begge aktuelle for stafetten også i tillegg til at Holund er medaljekandidat på 5-mila.

Jeg mener i stedet Krogh burde fått muligheten på skiathlonøvelsen i OL. Han har ikke vært i form tidligere i år, men siden han ble tatt ut i OL-troppen regner jeg med de har kontroll på formen hans og da er han et sterkere kort på skiathlon en både Holund og Krüger. Det er han med bakgrunn i sine sterke avslutningsegenskaper. Det samme kan sies om Iversen som jeg også ville hatt inn på det laget, selv om han er et mye mer usikkert kort. Dyrhaug kunne også vært et alternativ, men han ser jeg som uten medaljesjanse på både skiathlon og på 15 fri. Han bør fokusere 100 % på 5-mila som går i klassisk og hvor han er en klar medaljekandidat.

Ellers bør stafettlagene tas ut med bakgrunn i hvilke løpere som er i form under mesterskapet. Klæbo er nok klar på begge stafetten. Det samme er nok Martin på den lange stafetten, mens de resterende plassene er mer åpne enn på lenge. På sprintstafetten vill jeg nok valgt Krogh (om han er i form) evt Iversen som makker til Klæbo. Jeg er redd Brandsdal kan få det tøft utover og det vil være en risiko og bruke. På den lange stafetten er det veldig åpent og mange kandidater, så der må vi nesnte bare vente å se hvem som er i form.


søndag 19. februar 2017

Konvertering av 700c til 650b (sykkel)

Har hatt et prosjekt gående hvor jeg prøver å lage en optimal "grusracer" og har nå prøvd meg på å konvertere en 700c (tradisjonell størrelse på racerdekk) sykkel til en 650b (hjulstørrelse som brukes på 27,5" terrengsykler) sykkel.

Jeg tok utgangspunkt i en gammel Merida 4000 Albontech ramme fra tidlig 90-tall. Det er en ramme med aluminium hovedtriangel og gafler av stål.


Fordelen med å konvertere fra 700c til 650b er at man får plass til dekk med større volum i en landeveissykkel, mens man oppretholder omtrent lik geometri siden omkretsen på dekket blir omtrent lik som et smalt racerdekk. Dekk med større volum gir økt komfort siden du får mer luft mellom deg og underlaget. Det er noe man er ute etter på en sykkel som skal kunne kjøres på grusveier. I dag finnes det få landeveissykler eller "grusracere" med denne hjulstørrelsen. Den eneste jeg vet om er Cannondale Slate.

Likvel finnes det mange som har konvertert gamle landeveissykler til 650b sykler. Det finnes flere sider som beskriver hvordan man går fram og tar opp ulike fordeler og ulemper ved en slik ombygging. Et par sidere kan ses her: http://ridinggravel.com/components/wheel-comparison-650b-vs-700c/ og her: http://www.bikeman.com/bikeman-blogs/650blog/1771-650b-conversion-guidlines

Det viktigste man trenger å være oppmerksomme på er at man trenger "extra long drop" bremser og sjekke at det er nok klaring mellom kjedestagene (da dette ofte er det mest kritiske stedet). Det kan også være litt vrient å finne 650b felger med landeveisnav og som er tilpasset felgbrems. Ellers trengs det ikke noen andre spesial deler.

Dette ble resultatet av min ombygging og sykkelen ligger ute til salgs på finn: https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=91110275&fks=91110275


tirsdag 14. februar 2017

Forbanna byfolk!!

Må si meg enig med "Lothepus" som mener byfolk er helt ubrukelige! Hva er det med byfolk? For andre gang på en måned har jeg blitt frastjålet sykkellyktene mine. Den første gangen ble riktignok bare lykta foran tatt i et videoovervåket parkeringshus. Hva skal de som tok lykta med den? Den er ikke verdt mer enn batteriene som sitter i. Det er lyktsett fra Clas Ohlson http://www.clasohlson.com/no/LED-sykkelbelysning-/31-5470?showRatings=true til 70 kr. Når jeg kom ned til sykkelen min i dag tidlig for å sykle til jobb var de borte igjen. Denne gangen var til og med festet skrudd av og fjernet. Det vil si at de som har gjort det har hatt med seg verktøy og det utelukker kanskje pøbelstreker fra ungdom. Dessuten stod sykkelen i en låst fellesgarasje under en boligblokk, noe som gjør at bare folk med nøkler har tilgang.

Jeg skjønner virkelig ikke vitsen. Det er minimal egenverdi for den som tar lyktene, men et stort irritasjonsmoment for meg. Hadde de tatt hele sykkelen så hadde jeg skjønt det, for den er da i det minste verdt noe. Nå er det heldigvis blitt så lyst på morgenen at jeg ikke gidder å kjøpe meg nye lykter. Da får byfolket finne noe annet å stjele!