søndag 19. februar 2017

Konvertering av 700c til 650b (sykkel)

Har hatt et prosjekt gående hvor jeg prøver å lage en optimal "grusracer" og har nå prøvd meg på å konvertere en 700c (tradisjonell størrelse på racerdekk) sykkel til en 650b (hjulstørrelse som brukes på 27,5" terrengsykler) sykkel.

Jeg tok utgangspunkt i en gammel Merida 4000 Albontech ramme fra tidlig 90-tall. Det er en ramme med aluminium hovedtriangel og gafler av stål.


Fordelen med å konvertere fra 700c til 650b er at man får plass til dekk med større volum i en landeveissykkel, mens man oppretholder omtrent lik geometri siden omkretsen på dekket blir omtrent lik som et smalt racerdekk. Dekk med større volum gir økt komfort siden du får mer luft mellom deg og underlaget. Det er noe man er ute etter på en sykkel som skal kunne kjøres på grusveier. I dag finnes det få landeveissykler eller "grusracere" med denne hjulstørrelsen. Den eneste jeg vet om er Cannondale Slate.

Likvel finnes det mange som har konvertert gamle landeveissykler til 650b sykler. Det finnes flere sider som beskriver hvordan man går fram og tar opp ulike fordeler og ulemper ved en slik ombygging. Et par sidere kan ses her: http://ridinggravel.com/components/wheel-comparison-650b-vs-700c/ og her: http://www.bikeman.com/bikeman-blogs/650blog/1771-650b-conversion-guidlines

Det viktigste man trenger å være oppmerksomme på er at man trenger "extra long drop" bremser og sjekke at det er nok klaring mellom kjedestagene (da dette ofte er det mest kritiske stedet). Det kan også være litt vrient å finne 650b felger med landeveisnav og som er tilpasset felgbrems. Ellers trengs det ikke noen andre spesial deler.

Dette ble resultatet av min ombygging og sykkelen ligger ute til salgs på finn: https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=91110275&fks=91110275


tirsdag 14. februar 2017

Forbanna byfolk!!

Må si meg enig med "Lothepus" som mener byfolk er helt ubrukelige! Hva er det med byfolk? For andre gang på en måned har jeg blitt frastjålet sykkellyktene mine. Den første gangen ble riktignok bare lykta foran tatt i et videoovervåket parkeringshus. Hva skal de som tok lykta med den? Den er ikke verdt mer enn batteriene som sitter i. Det er lyktsett fra Clas Ohlson http://www.clasohlson.com/no/LED-sykkelbelysning-/31-5470?showRatings=true til 70 kr. Når jeg kom ned til sykkelen min i dag tidlig for å sykle til jobb var de borte igjen. Denne gangen var til og med festet skrudd av og fjernet. Det vil si at de som har gjort det har hatt med seg verktøy og det utelukker kanskje pøbelstreker fra ungdom. Dessuten stod sykkelen i en låst fellesgarasje under en boligblokk, noe som gjør at bare folk med nøkler har tilgang.

Jeg skjønner virkelig ikke vitsen. Det er minimal egenverdi for den som tar lyktene, men et stort irritasjonsmoment for meg. Hadde de tatt hele sykkelen så hadde jeg skjønt det, for den er da i det minste verdt noe. Nå er det heldigvis blitt så lyst på morgenen at jeg ikke gidder å kjøpe meg nye lykter. Da får byfolket finne noe annet å stjele!

fredag 3. februar 2017

Fjern kroppsøvingskarakteren!




Kroppsøving er et fag som er veldig viktig for samfunnet i dag, fordi befolkningen blir stadig mer stillesittende på fritiden. Kroppen vår er skapt for å være i bevegelse, ikke for å sitte stille. Det finnes så mange stillesittende aktivitetstilbud i dag, derfor spiller kroppsøvingen en viktigere del i de unges fysiske aktivitetstilbud.  Det viktigste med faget etter min mening er at man skal finne seg en aktivitet (gjerne flere) man liker så godt at man ønsker å holde på med det resten av livet, det vil si å skape en livslang bevegelsesglede. Og det er nettopp dette som ifølge fagplanen er hensikten med faget, selv om det ikke virker sånn.


Hvorfor skal dette være en grunn til å fjerne karakteren i faget tenker du kanskje? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er fordi det som er viktig er at du er fysisk aktiv, ikke nødvendigvis hvor flink du er. Derfor ser jeg ikke hensikten med at man skal vurderes i dette faget. Dessuten er hensikten med kroppsøvingsfaget å skape en livslang bevegelsesglede, og med vurdering i faget tror jeg det for mange virker stikk motsatt at man til enhver tid skal bli vurdert på det man gjør i timene. Noen blir mer nervøse og vegrer seg for å prøve nye ting fordi de ikke vil vise at de ikke mestrer aktiviteten og dermed risikerer en dårligere karakter. Uten vurdering tror jeg flere hadde vært mer åpne for å prøve nye aktiviteter fordi det hadde blitt mindre skummelt. De flinkeste i faget, de som elsker det meste av fysisk aktivitet og som kanskje driver med idrett også på fritiden, har ikke noe problem med faget slik det er i dag, men disse er det ikke noen fare med heller. Disse elevene vil være aktive hele livet uansett. Det er den gruppen elever som er redde for kroppsøving og som har mange dårlige opplevelser med faget som er viktige å nå med tanke på et folkehelseperspektiv. For disse elevene tror jeg hverdagen ville blitt mye bedre om kroppsøvingsfaget hadde vært uten karakter.

En annen viktig grunn til at karakteren burde fjernes er fordi det nok er det faget som vurderes mest ulikt i den norske skolen. Hva som skal legges til grunn har endret seg opp igjennom årene. Per nå skal ferdigheter, innsats og kunnskap legges til grunn, men det står ikke noe om hvor mye de skal telle hver. Det som står klart er at man skal ta utgangspunkt i elevens forutsetninger (slik at alle i utgangspunktet kan få 6), og at det ikke er lov å sette karakterer basert på testresultater. Av egne erfaringer og gjennom andres undersøkelser viser det seg at det er veldig stor forskjell på hvordan det vurderes på ulike skoler. Det finnes fortsatt skoler i Norge som kun setter karakterer basert på testresultater, noe de ikke har lov til, men gjør likevel. Om dette er pga. manglende kunnskap eller fordi det er enkelt er uvisst. Andre skoler legger igjen nesten bare vekt på innsats, mens andre skoler ligger midt i mellom. For enkelte elever vil det være helt avgjørende hvilken skole de går på. Det er klart at en elev med dårlig ferdigheter vil få en veldig dårlig karakter om eleven går på en skole hvor karakteren settes kun basert på tester, mens den samme eleven vil kunne få en god karakter på en skole hvor det hovedsakelig er innsatsen som legges til grunn. Hvis en elev får 2 eller 3 på en skole og den samme eleven hadde fått 5 på en annen så vil dette være veldig urettferdig. Dessuten teller kroppsøvingskarakteren like mye som alle de andre når det skal søkes til høyere utdanning.

En tredje grunn for å fjerne karakteren i kroppsøving er at undersøkelser har vist at elevene uansett ikke forstår hvorfor de får den karakteren de får, ei heller hva som ligger til grunn for den. Det tyder på at kompetansemålene og vurderingspraksisen er for diffus. Det skal sies at selv om elevene ikke forstår hvorfor de får den karakteren de får, synes flertallet at karakteren de får er riktig. Hvordan de kommer fram til det kan man jo lure på. Kanskje det kommer av at de sammenligner med klassekameratene sine og sånn sett synes det er rettferdig? Hadde det syntes det samme om de hadde sammenlignet med elever fra andre skoler med en helt ulik vurderingspraksis?

Jeg synes i hvert fall det er på tide å ta en debatt rundt kroppsøvingsfaget i skolen. Jeg synes karakteren skal fjernes og at faget skal styres mer etter det som er hensikten med faget, nettopp å skape en livslang bevegelsesglede. Med dagens 10% regel vil det være vanskelig nok for mange å få bestått faget selv uten karakter, men det ville vært mindre skummelt å møte opp.

torsdag 26. januar 2017

Johaug-saken

At Therese Johaug har havnet i en fortvilet situasjon er det ingen tvil om. Det er en trist sak at en utøver som ikke har hatt til hensikt å dope seg blir tatt for doping. Likevel synes jeg det blir feil å legge all skyld over på legen. Det er klart at han aldri burde gitt Therese Trofodermin med det forbudte stoffet Clostebol. At han ikke har klart å koble Clostebol med doping er for meg uforståelig. Det at pakken også var merket med doping gjør det enda verre, men likevel mener jeg Therese har ansvaret for det hun putter i seg. Grunnen til at jeg mener det ikke holder å spørre legen (som ga henne salven) om det er greit å bruke, er fordi han aldri ville gitt henne noe han mente var forbudt. Jeg mener sånn sett det er det samme hvem man har fått praparatet fra. Det bør alltid sjekkes med en annen kilde enn den man fikk preparatet fra. Det hadde tatt 2 min å sjekke på internett.

Normalt sett trenger man kanskje ikke å sjekke det man får fra legen fordi man som regel for preparater legene er vant til å bruke og som de har med fra Norge. Ofte har man fått de samme preaparatene mange ganger og da trenger man så klart ikke å sjekke. I dette tilfellet handler det om et preparat som ble kjøpt inn i Italia som de ikke pleier å bruke. Et praparat hverken legen eller utøver var kjent med i særlig grad fra før. I slike tilfeller mener jeg det bør sjekkes med en ekstra kilde, nettopp for å være sikker, siden man som utøver står med det objektive ansvaret.

Jeg synes derfor den foreslåtte straffen på 14 mnd virker grei. Det står i stil med lignende saker, og det er en ganske mild straff med tanke på at man kan risikere 4 års utestengelse når man blir tatt for bruk av et anabolt steroid. Med 14 mnd straff vil Therese ha en mulighet til å kvalifisere seg til OL neste år, noe jeg håper hun gjør. Jeg føler meg i grunn ganske sikker på at Therese kommer til å reise hjem fra det OL'et med minst 1 gull i bagasjen.

tirsdag 24. januar 2017

Fraværsgrensa i skolen

Tanken bak fraværsgrensa er nok god, men den har flere ulemper enn fordeler.

Det positive er at det har redusert det udokumenterte fraværet. Da mener sikkert mange at det har fungert. Vel, det er jeg uenig i fordi det har ført til flere ulemper både for elever og lærere.

For det første gir den elevene en dobbel straff. Mye udokumentert fravær har alltid gitt nedsatt ordenskarakter, noe jeg mener er helt riktig, men nå skal det i tillegg også straffes ved at elevene heller ikke skal få fagkarakter. Det synes ikke jeg er riktig.  Du kan fortsatt være flink i et fag selv om du har mye udokumentert fravær. Derfor bør dette være to adskilte ting.

Ta kroppsøving som et eksempel, siden jeg er kroppsøvingslærer. Det er et to timers fag, noe som fører til at elevene veldig raskt vil nå 10% grensa. Det er vel ca 2. ganger borte per termin, og det er lite. Det i seg selv kan man kanskje si at ikke er noe problem, men det som gjør det spesielt er at i kroppsøving blir elevene vurdert på det de gjør i timene (stort sett). Det vil si at en elev som såvidt har gått over 10% fravær hvor alt er udokumentert ikke skal få karakter i faget, mens en som kanskje har vært borte 30% hvor alt er dokumentert skal få karakter. Vurderingsgrunnlaget vil i dette tilfellet være bedre på den eleven som ikke skal få karakter enn på den eleven som skal få karakter. Det blir etter min mening helt feil. Den nye regelen fratar læreren muligheten til å sette karakterer på elever man kan ha et vurderingsgrunnlag på fordi regelen er så rigid. Dette er synd.

Jeg har tatt over noen klasser fra nyttår i kroppsøving hvor det er elever som allerede er over 10% fravær for hele året og som dermed ikke skal få en karakter, selv om jeg ikke har noe mer vurderingsgrunnlag på de andre elevene. Hvilke incentiver har da disse elevene for å møte opp i det hele tatt i 2. termin. Karakter skal de ikke ha uansett. Jeg er redd dette på sikt vil kunne føre til større "drop out" enn tidligere . Nå er det ikke sånn at jeg mener alle skal få vurdering uansett fravær, men jeg mener læreren skal få gjøre den skjønnsmessige vurderingen framfor et helt rigid system.

Det er positivt om elevene er mer tilstede på skole og skulker mindre, men ikke på bekostning av at flere elever får IV i fag. Hvis fraværsregelen hadde blitt endret til å kun gjelde ordenskarakteren synes jeg det hadde vært bra. Der har det tidligere vært mye skjønn på når noen skal få nedsatt karakter i orden. Den kunne godt vært rigid og lik for hele landet, men vær så snill å fjern den doble straffen!

mandag 23. januar 2017

Må barn kjøres til skolen i 2017?

Sitter og ser ut av vinduet. Det er mandag morgen og veien utenfor, som går opp til nye Brandbu barneskole, er full av biler i skytteltrafikk med barn som skal på skolen. Skolen har oppfordret foreldrene til å slippe barna av på en parkeringsplass i sentrum hvor det går nytt og fint fortau hele veien opp til skolen. Distansen er kanskje 400m og det er noe alle klarer å gå. Foreldrene kjører kanskje barne sine for å være snille, men jeg tror de heller gjør barna en bjørnetjeneste. For det første har alle godt av å gå litt, for det andre tror jeg barna vil klare å konsentrere seg bedre på skolen om de starter dagen med litt frisk luft. Kropp og hode får også muligheten til å våkne skikkelig.

Mange av disse voksne er sikkert rivende opptatt av miljø, men tenk hvilken miljøbesparelse vi hadde hatt om ingen brukte bil mer enn det som er høyst nødvendig. Det er ikke nødvendig å kjøre barna helt inn døra på skolen, kjøre til jobb om man bor innenfor rimelig avstand eller kjøre til butikken om man bor 400m unna, eller kjøre barna på trening.Bruk beina, eller sykkelen mer og bilen mindre når dette er mulig. Da blir både helsa og miljøet bedre. Det det handler om er å bli mer bevisst på sine egne valg. Tenk deg om en gang til før du setter deg i bilen og kjører. Må du ta bilen for å gjøre det du har tenkt, eller gjør du det kun pga gammel vane.  Det enkle er ofte det beste!