Holmenkollen Skimaraton

Jeg hadde meldt meg på Holmenkollen Skimaraton en ukes tid før jeg brakk tåa, så jeg bestemte meg ikke for å stille til start før torsdag. Da hadde jeg en positiv test på Lygna som gjorde at jeg valgte å stille.

Målet mitt hadde i utgangspunktet vært å gå på mellom 2.30 og 3 timer, siden formen min ikke er spesielt bra for øyeblikket. Har stort sett fokusert på styrketrening og stabilitetstrening denne vinteren for å prøve å bli kvitt skadene mine, derfor er ikke VO2max på topp akkurat nå. Etter at jeg nå brakk tåa ble målet senka noe og jeg håpet å komme ned mot 3 timer.

Da jeg så på værmeldinga for lørdag, fant jeg ut at det var meldt mildvær og at det ville bli klisterføre. Men siden jeg hadde bestemt meg så sent for å gå, så rakk jeg ikke å få tak i noe klister, så jeg satsa på at Start Tape ville gjøre susen. Der tok jeg imidlertid VELDIG feil. Jeg hadde overhode ikke feste på skiene mine, og de første 10 km. ble et slit, hvor det stort sett bare stiger hele veien. Jeg vurderte å snu og dra tilbake til bilen, men jeg tenkte jeg fikk prøve å karre meg til mål. Om ikke annet så fikk jeg en solid styrke økt.

Tida ble 3.11, over en time bak de beste i min klasse, men jeg er likevel brukbart fornøyd med at jeg var såpass nærme 3 timer. Hadde jeg hadde feste på skia skulle jeg nok klart å gå på 2.45 og det hadde vært bra utifra den formen jeg er i for øyeblikket.

Styrketrening er farlig!

Her kan man altså se resultatet av en styrketreningsøkt jeg hadde forrige uke.






Det er som jeg alltid har sagt. Styrketrening er farlig!

Uhellet skjedde helt på slutten av økta da jeg skulle flytte noen vekt skiver fra ett sånn ankelstrekker apparat over til benkpress stanga, men så satt desverre skivene litt fast, så jeg løfta med meg hele apparatet og løste ut en mekanisme som gjorde at hele greia datt sammen og traff meg på tåa med en spiss kant.

Jeg stod da igjen med vekstskivene i hånda og apparatet på tåa og banna og skreik. Det var så sinnsykt vondt og det kjentes ut som om jeg kappa av meg den ytterste delen av tåa. Så jeg var rimelig spent da jeg tok av meg sokken, men tå satt heldigvis på, selv om den var minst dobbelt så stor.

Da bar det rett på legesenteret hvor de så på den og konstaterte at den var knekt, og at de ikke var annet å gjøre enn å tape den siden det bare var det ytterste leddet som var gått.

Da ble det 3 dager hjemme fra jobb med beinet høyt og en god bok.

Det går heldigvis fort framover. Klarer nå nesten å gå normalt, og sykling går heldigvis bra. I morgen skal jeg tilbake og prøve meg på litt styrke igjen. Det blir nok med vernesko.