Hva vil vi med skolen?

Jeg kom over en meget interessant artikkel om skole på VG i dag. Den stammer fra en blogg som er skrevet av Aksel Steinsvåg. Den kan leses her

Jeg har lenge tenkt på å skrive en artikkel om det samme emnet, og ser dette som et bra tiddspunkt.

I alle mulige underssøkelser de senere år har Norge levert svært dårlige resultater. Dette til tross for at Norge bruker mer penger på skole enn alle andre land. Er da løsningen å bruke enda mer penger? Får vi en bedre skole av det? Kanskje, men jeg tror vi kan få en bra skole med de ressursene som allerede er tilgjengelig.

Det har kommet forslag om at det må bli flere lærere, bedre lønn, lenger lærerutdanning osv. Jeg tror i hvertfall ikke det blir flere lærere av å øke utdanningaa til 5 år. Med 5 års utdannelse velger mange en helt annen karrierevei hvor de uansett vil få mye bedre betalt. Hvis det ønskes flere lærere i skolen og da spesielt i barneskolen tror jeg heller man burde gå andre veien. Mange finner kanskje ikke ut at de ønsker å bli lærere før de er godt voksne, og da frister det kanskje ikke å begynne på en 4 eller 5 årig utdannelse. De har familie og har kanskje ikke råd til å studere så lenge. Jeg tror Norge går glipp av mange dyktige lærere pga dette. Man kan riktignok ta en ppu utdanning, men hvis man ikke har de riktige fagene vil man ikke bli vurdert for en jobb i grunnskolen, selv om de fleste ikke vil hatt store faglige problemer med å undervise der.

Det som er viktig for en lærer er å kunne lære bort det man kan. Det vil si at det er pedagogikken som er den viktige delen, og da spesielt i barneskolen. De fleste voksne personer som har fulllført videregåendeskole i Norge med brukbare karakterer vil ha mer enn nok faglig kompetanse for å kunne undervise i barneskolen. Det mange ikke har, er evnen til å lære fra seg det man kan. Det hjelper ikke da mange lange fagstudier av diverse slag, hvis man ikke klarer å lære fra seg dette. Da ville jeg heller hatt en lærer som kunne vesentlig mindre, men som var særedeles flink til å lære fra seg kunnskapen. Det jeg prøver å komme fram til her, er at det burde vært en type lærerutdanning som gikk på kunsten å lære bort, med mer praksis og også observasjon og refleksjon av lærere i arbeid. Alle mennesker lærer på ulike måter, og det er derfor viktig å lære seg forskjellige verktøy som kan brukes i en klassesitusajon med mange ulike elever.

En annen ting jeg har lurt på med norsk skole, er hvem den er lagd for? skolen skal være for alle sies det. Det vil si at læreren må tilpasse opplegget sitt til alle som går i en klasse. Det kan være inntil 30 elever i en klasse, og hvordan skal det være mulig for en lærer å lage et tilpasset opplegg for hver enkelt elev? For meg virker dette svært vanskelig om ikke umulig. Hva blir da ofte løsningen? Det blir å lage en middelvei. Det vil si at man lager et opplegg som passer for de som ligger midt på treet. Det blir for vanskelig for de svakeste og for lett og kjedelig for de flinkeste. Det vil igjen kunne føre til at disse elevene vil lage uro i klassen. Er det dette vi ønsker? Skape en skole kun for de som er midt på treet?

Jeg har tenkt mye på hvordan dette kan løses, og jeg har kommet fram til at jeg syns skolen burde vært delt inn i 7 grupper basert på faglig nivå i stedet for etter alder. Mennesker utvikler seg i forskjellig hastighet, og dermed sier ikke alderen noe om hvor langt en person har kommet i sin utvikling. Derfor ville det være mer naturlig å dele ut i fra faglig nivå. Mange vil da si at vi skaper mobbing og tapere. Det er jeg uenig i. Blir man mindre taper hvis man går sammen med de som er like gamle som seg, og ikke forstår noen ting? Jeg tror ikke det. Hvis man får utvikle seg med noen som er på samme nivå som seg selv vil man lærer raskere (Lev Vygotskij), samtidig vil det bli mye lettere for læreren å legge opp et opplegg siden spriket blir mindre. Og hva er viktigst av å ikke skape tapere, eller å skape vinnere? Og en som er dårlig i en ting er sannsynligvis god i noe annet. Alle er gode på noe, så det gjelder bare å finne ut hva. Jeg har vært med å prøvd det her i skolen når jeg har jobbet som vikar, men da kun i kroppsøving. Resultatet ble at de som vanligvis var veldig lite aktive i gym timene, ble mye mer aktive når de var på en gruppe hvor alle var på et mer likt nivå. Det syns jeg var svært interessant og jeg er helt sikker på at det er overførbart til andre fag. Man blir mye tryggere i en situasjon når man føler mestring, og det vil man gjøre når det opplegget man får er tilpasset det nivået man er på.

Ved å bygge opp skolen på denne måten har jeg en følelse av at problemene skolene har med uro også ville blitt bedre. I mange klasser i dag er det ofte de svake, som sliter med at ting er for vanskelige og de flinke, som kjeder seg som lager uro. Dette gjør de ofte for å få oppmerksomhet, som en måte å hevde seg på. Uroen er i hovedsak grunnen til at norske elever lærer mindre enn andre. Når man har funnet ut at 1/3 av timene blir brukt til å få ro i klassen forstår man jo at man lærer mindre enn man skal. Løsningen er ikke da å ha flere timer på skolen, det vil bare gjøre elevene mer slitne og leie som vil føre til enda mer uro. Jeg tror som sagt løsningen her ligger i dele klassene etter ferdighetsnivå vil hjelpe på dette problemet, samt en viktig ting til. Kanskje den viktigste. MER FYSISK AKTIVITET!!!

Det er mange forskningsresultater som viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring. Derfor mener jeg at hvis det skal komme flere timer i skolen burde det være kroppsøving. Da vil man få en bedre effekt av de timene man allerede har. Sånn det har blitt i vårt samfunn i dag, mener jeg det burde bli mye mer kroppsøving i skolen. Det med bakgrunn i at dagens barn og unge er mye mindre ute og leker utenom skolen enn det de var før tida. Det er et og kommer til å bli et stort problem i fremtiden. Mennesker er skapt for å være i bevegelse, ikke for å sitte stille. Uten fysisk aktivitet fra man er barn vil mange få trøbbel med å klare å jobbe etter fylte 40 år.

Hvordan skal så dette bygges opp? Jeg mener den ene dobble kroppsøvingstimen som er i dag bør bestå, hvor man skal igjennom alle typer for fysisk aktivitet i løpet av et år. Fra dans og turn, til fotball, orientering og friidrett for å nevne noe. Samtidig burde det være aktiviter daglig hvor man kan få velge selv fra en liste hva man ønsker å gjøre. For jeg mener det ikke er riktig å tvinge noen til å gå tur hvis de f.eks heller vil spille fotball og sannsynligvis får en mye bedre økt av det enn av å gå den turen man da ikke er motivert for. For det er svært viktig å ha glede av den aktiviteten man driver med for å fortsette når man blir eldre, at man ikke setter seg ned når man er ferdig på vgs.

En siste ting som er et problem i skolen i dag er at lærerne må gjøre så fryktelig mye mer enn å være lærer. Det har blitt så mye papirarbeid, med midtveisvurderinger og evalueringer i hytt og vær. La heller lærerne få gjøre det de utdannet til, lære bort sitt/ sine fag til elvene. Hvis de hadde fått bedre tid til å forberede seg til undervisningen i stedet for å gjøre alt mulig annet papirarbeid ville også resultatet muligens blitt bedre.

Konklussjonen min blir da:
1. Nivåbasert klasseinndeling
2. Mer fysisk aktivtet
3. Gjør det lettere for voksne å bli lærere i barneskolen
4. La lærerene få være lærere og ikke papirarbeidere